Matematikklæreres forklaringer av nytt fagstoff i klasserom som viser høy fremgang i prestasjoner

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å undersøke hva som kjennetegner fire læreres forklaringer av nytt fagstoff i matematikk på ungdomsskolen, i klasserom som viser høy fremgang i prestasjoner. Forskning viser at elever trenger flere situasjoner der de møter på nytt fagstoff som blir forklart, dersom læring skal skje (Larreamendy-Joerns & Muñoz, 2010; Leinhardt, 2001; Klette, 2013). I tillegg viser forskning at kvaliteten på læreres undervisning er av betydning for elevprestasjoner i matematikk (Bergem, Nilsen & Scherer, 2015; Kersting, Givvin, Thompson, Santagata & Stigler, 2012; Schlesinger & Jentsch, 2016; Thompson & Davis, 2014; Walkington & Marder, 2013). Forklaringer av nytt fagstoff er viktig for elevers læring av matematikk, og derfor vil det være hensiktsmessig for videre forskning å vite mer om hva som kjennetegner læreres forklaringer av nytt fagstoff i klasserom som presterer godt. På bakgrunn av dette har målet med denne masteroppgaven vært å besvare problemstillingen: Hva kjennetegner matematikklæreres forklaringer av nytt fagstoff i klasserom som viser høy fremgang i prestasjoner? Lærerne i denne studien er valgt ut fra datamaterialet til LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), på bakgrunn av studiens problemstilling. Studien er derfor en kvalitativ kasusstudie, med veksling mellom en deduktiv og en induktiv tilnærming. Studiens analyse foregikk i to faser. Den første fasen ble gjennomført med en deduktiv tilnærming der datamaterialet ble analysert med forhåndsdannede kategorier med forankring i tidligere forskning og teori. Det eksisterer relativt lite teori knyttet til kvalitetstegn ved forklaringer av nytt fagstoff, derfor ble datamaterialet kategorisert etter kvalitetstegn i undervisning (Schlesinger & Jentsch, 2016). Mønstre i datamaterialet dannet nye induktive kategorier som la grunnlaget for analysen gjennomført i fase to. Resultatene viser at de fire lærerne har klare forskjeller i hvilke representasjoner de benytter i forklaringen av nytt fagstoff, og hvor ofte de blir benyttet. Den representasjonsformen som er mest fremtredende er verbale representasjoner. De fire lærerne bruker mye matematiske fagbegreper, men tilfeller der matematiske fagbegreper mangler forekommer også ofte. En av de fire lærerne skiller seg ut med mange eksempeloppgaver i forklaringen av det nye fagstoffet, mens de tre resterende bruker eksempeloppgaver jevnt over. Det er mye bruk av spørsmålsstilling fra lærerne til elever, og flest spørsmål der lærerne vet svaret. Elevene selv stiller få faglige spørsmål. Hovedfunnene i denne studien viser at det som kjennetegner de fire matematikklærernes forklaringer av nytt fagstoff er hverdagslige forklaringer innrammet av en tradisjonell undervisning.