| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg ungdomsskoleelevers produksjon av sammensatte tekster, med et mål om å se hvordan de benytter seg av ulike modaliteter. De sammensatte tekstene som undersøkes er tolkninger av lyrikk, og produktet er en digital presentasjon som skal inneholde modalitetene bilde, skrift og musikk. Mine to hovedfokus er hvordan elevene produserer en helhetlig multimodal tekst, og i hvordan de får fram sin tolkning av diktet de har valgt. Oppgavens teoretiske rammeverk er hovedsakelig sosialsemiotikk, en teori som handler om hvordan ulike tegn brukes sosialt. Oppgaven bygger på tidligere forskning som viser at den sammensatte tekstens posisjon i skolen varierer svært fra skole til skole og ikke minst fra lærer til lærer, og det hersker blant mange en tro på at elevene er eksperter på slike tekster siden de er oppvokst i den digitale tidsalderen. Informantene for oppgaven er åtte elever på tiendetrinn. Metodene jeg har brukt er tekstanalyse og intervju. Tekstanalyse er brukt for å undersøke elevtekstenes multimodalitet, mens intervju er gjort på bakgrunn av elevtekstene, for å undersøke elevenes bevissthet og refleksjoner rundt den digitale presentasjonen de har laget. Målet med elevenes oppgave er altså to ting: de skal lage en presentasjon av diktet, og de skal vise sin tolkning. En presentasjon av diktet klarer alle elevene å produsere. Det er færre som lykkes med å presentere sin tolkning av diktet, selv om det virker som om de har forstått diktet. Det mangler i flere tilfeller en helhetlig tolkning, og den multimodale teksten mangler også helhet. Det som imidlertid kom fram i undersøkelsen, er at flere elever sier de oppnådde en større forståelse av diktet gjennom å jobbe med den sammensatte teksten. Dette viser oss at sammensatte tekster kanskje kan brukes som en metode for å arbeide med lyrikkanalyse. | nob |