Kritisk literacy i utdanning for bærekraftig utvikling

Abstract

Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) har blitt et stort og internasjonalt fagfelt (Sinnes & Straume, 2017). I en norsk kontekst har bærekraftig utvikling blitt trukket frem som et av tre tverrfaglige emner som skal jobbes med på tvers av alle fag i fremtidens skole (Kunnskapsdepartementet, 2016). Utforskende undervisning blir trukket frem som hensiktsmessig i UBU (Sinnes, 2015; Öhman, 2009), og kritisk tenkning blir sett på som en av de viktigste ferdighetene. I slike utforskende tilnærminger til UBU møter ofte elevene mye informasjon i form av tekst. Bærekraftig utvikling er et komplekst og omdiskutert felt, og mye av informasjonen elevene møter kan derfor være motstridene. Kompetansen til å møte tekst med motstand og kritikk, kritisk literacy, er derfor en sentral del av kildearbeidet i UBU. Det finnes imidlertid lite forskning på dette innenfor utdanning for bærekraftig utvikling, og målet med denne studien har dermed vært å bidra med nye perspektiver på dette. Studien er en etnografisk casestudie med utgangspunkt i et utforskende UBU-prosjektet på en skole på Østlandet. Studien har undersøkt hva som kjennetegner kildearbeidet i prosjektet, og hvordan elevene forholder seg til informasjonen de møter. Analysen viser at kildearbeidet er en stor del av prosjektet, der elevene finner kilder på nett og henter informasjon fra eksterne aktører. Funnene tyder på at flere elever utøver kritisk literacy i møte med tekst, gjennom å reflektere over hvordan sannhet blir presentert, hvilke holdninger, verdier og ideologier som kommer frem, og gjennom å møte kilder med motstand og kritikk. Analysen viser imidlertid at elevene bare gjør dette i møte med noen typer kilder. Diskusjonen antyder at dette kan skyldes lærerens rolle og forventninger, men også en spenning som kommer frem i datamaterialet mellom en postmodernistisk- og en faktabasert kunnskapsforståelse. Denne studien kan inngå som et bidrag på kildearbeid og kritisk literacy i utdanning for bærekraftig utvikling. Funnene bringer med seg noen didaktiske implikasjoner, og disse handler i stor grad om at læreren må gi elevene mer støtte i kildearbeidet underveis i prosjektet.