| dc.description.abstract | Utdanning for bærekraftig utvikling handler om å utdanne for å skape bærekraftige levesett. Ved å ta en spinozistisk vending, ser jeg i denne oppgaven på alt som handling. Det å ikke foreta ta seg noe nytt, er å fortsette å handle på samme måte som før. I dette perspektivet dreier det seg derfor ikke om handlingslammelse, men endringslammelse. Jeg interesserer meg for hva som fører til endring og hva som ikke gjør det, snarere enn hva handling er. I kraft av å leve, handler vi hele tiden. Oppgaven har to problemstillinger: Hvordan kan utdanning for bærekraftig utvikling bidra til danning? Hva kjennetegner 16-åringers syn på årsaker til menneskeskapte klimaendringer og engasjement for saken? Den første problemstillingen besvares med et bidrag fra Spinoza (2002) hvor hans perspektiv legger grunnlaget for at det å leve er synonymt med å handle. I tillegg etablerer han et kunnskapshierarki hvor følelser er sentralt, og hvor endring er mulig gjennom å forstå sine egne følelser. Dette perspektivet blir med videre når jeg tar for meg den andre problemstillingen om hva som kjennetegner 16-åringers syn på årsaker til menneskeskapte klimaendringer og engasjement for saken. Denne problemstillingen besvares med analyse av empiriske undersøkelser. Det empiriske materialet er observasjoner og elevintervjuer gjennomført i fire grupper med totalt 11 elever som går på studiespesialisering i førsteklasse på en videregående skole på Østlandet. Elevene har ulike perspektiver på både årsaker og engasjement. Jeg finner i min analyse at kjennetegn i elevens perspektiver på årsaker til klimaendringene er forbrukersamfunnet, økonomisk vekst, sanselig og følelsesmessig avstand til konsekvensene, frykt, egoisme og manglende kunnskap. Kjennetegn på elevenes perspektiv på hva som bidrar til engasjement for klimasaken er nærhet, empati, håp, kunnskap, ansvar, skyld og skolen. Implikasjonen for lærere er å integrere en forståelse av eleven hvor følelser inngår som kilde til innsikt og endring. | nob |