Psykisk helse i samfunnsfag

Abstract

I dagens samfunn blir fokuset på psykisk helse stadig større. Særlig de unge i vårt samfunn får stadig et mer bevisst forhold til psykisk helse, gjennom å lese blogger, avisartikler, og ved å snakke med venner. Det en tidligere anså som tabu er nå åpnet for diskusjon, og dette medfører at også skolen som institusjon har et større ansvar når det kommer til å delta i disse samtalene. Men hvordan skal en som lærer gå frem i sin håndtering av dette? Og i hvilke fag er det passende å skulle ta det opp? Samfunnsfaget er et aktualitetsfag hvor en tar opp tendensene en ser i samfunnet. Betyr dette at samfunnsfaget bør påta seg ansvaret når det kommer til å snakke med elevene om psykisk helse? Er dette noe samfunnsfaglærerne har et bevisst forhold til? I denne oppgaven tar jeg for meg hvordan samfunnsfaglærere ved videregående – og ungdomsskoletrinn i Oslo og omegn går frem i sin praksis med hensyn til det å skulle snakke med elevene om temaet psykisk helse. Jeg har reist rundt til ulike skoler for å intervjue seks samfunnsfaglærere om deres praksis, tanker og meninger når det gjelder dette, samt deres syn på hvordan fokuset mulig vil endre seg når fagfornyelsen, med sitt økte fokus på psykisk helse, trer i kraft i 2020. Teorien knyttet til samfunnsfag og psykisk helse er svært begrenset, og jeg finner det derfor interessant, og ikke minst viktig, å rette et søkelys mot nettopp dette. Funnene viser i stor grad til at fokuset på psykisk helse er et ansvar hele skolen påtar seg, ikke bare samfunnsfaget. Dog fant jeg store variasjoner mellom de ulike samfunnsfagene. I den videregående skolen er fokuset større, mens på ungdomsskolen kan det sies å være svært lite slik situasjonen er i dag. Dog vil dette mulig endre seg med den reviderte læreplanen som kommer i 2020, hvor fokuset på psykisk helse, både på et overordnet plan og innen samfunnsfagene, er langt større enn hva det er i dag.