| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne oppgaven er en interessere for hva samfunnsfaglærere selv uttaler om å være åpen om eller holde tilbake informasjon om eget politiske ståsted i klasserommet, hvilket valg ulike lærere har tatt, og hvorfor. Noen mennesker er kritiske til om det egentlig burde være plass til læreres politiske synspunkt og åpenhet rundt deres politiske ståsted i klasserommet i det hele tatt, mens andre vurderer det som en selvfølge at lærere i samfunnsfag kan dele dette i klasserommet (Hess & McAvoy, 2015). I tillegg til spørsmålet om åpenhet eller ikke om politisk ståsted og synspunkter, er også begrepet «nøytralitet» relevant i denne oppgaven. Som lærere i samfunnsfagene skal man fremme visse verdier, som demokrati, allmenne menneskerettigheter, menneskeverd, solidaritet, likestilling og toleranse (Børhaug, 2005; Hunnes, 2015; Koritzinsky, 2014). Det er derfor verdt å spørre om det er mulig for lærere å være eller oppføre seg «nøytralt» i undervisning. Problemstillingen i denne oppgaven er: Hva sier samfunnsfaglærere vedrørende å være åpne, eller ikke, om eget politisk ståsted og egne synspunkter i klasserommet? For å besvare denne overordnede problemstillingen, vil jeg i denne masteroppgaven undersøke følgende forskningsspørsmål: • Hva slags begrunnelser ligger til grunn for det valget lærerne selv har tatt? • Hvordan forstår lærere «politisk nøytralitet», og mener de at det har en plass i skolen? Hovedformålet med denne oppgaven er å bidra med innsikt i hvordan fire samfunnsfaglærere forholder seg til denne problemstillingen i klasserommet. Analysene viser at alle de fire lærerne uttaler at de ikke anser det som problematisk om samfunnsfaglærere velger å være åpne om eget politisk ståsted og egne politiske synspunkter i undervisning. De påpeker at det viktigste er at lærere ikke benytter klasserommet som en arena for sin egne politiske valgkamp. I tillegg har de fleste lærerne i denne undersøkelsen ikke tatt et valg som gjelder for alle situasjonene hvor problemstillingen kan dukke opp. Det ser mer ut til å være en kontekstuell eller situasjonsbestemt avgjørelse, enn et valg lærerne tar og deretter alltid handler etter. I valget om å dele egne politiske synspunkter og politisk ståsted eller ikke, ser også et viktig element ut til å være om elevene etterspør denne informasjonen eller om de ikke viser interesse for å vite hvor lærerne står politisk eller hva deres politiske synspunkter er. | nob |