Fornyelsen av samfunnsfaget

Abstract

Denne oppgaven tar for seg ulike læreplaner i samfunnskunnskap gjennom å undersøke problemstillingen: ”Hvordan blir kunnskaper og ferdigheter vektlagt i kompetansemålene i utkastet til ny læreplan i samfunnskunnskap i forhold til målanvisningene i tidligere læreplaner, og hvilke mulige konsekvenser kan dette medføre?”. Her blir kompetansemålene i utkastet til fagets nye læreplan i Videregående analysert sammen med tre tidligere læreplaners målanvisninger. Resultatene fra analysen blir så diskutere opp mot tre sentrale begrunnelser den kommende læreplanreformen, Fagfornyelsen, støtter seg på. Fjeldstads teori om komplekse fagferdigheter i samfunnskunnskap (2009), Børhaugs teori om de tre begrunnelsene faget støtter seg på (2005) og Koritzinskys fremheving av fire særlige viktige emner i faget (2014) blir brukt for å se fagets kunnskaper og ferdigheter i et teoretisk lys. Videre består det teoretiske grunnlaget av Goodlads teori om læreplanens ulike nivåer (Goodlad, Klein & Tye, 1979). Her rettes fokuset særlig mot hvordan ulike sider ved formuleringen av læreplanutkastets kompetansemål kan føre til et sprik mellom læreplanens intensjon og gjennomført undervisning. I tillegg utgjør teori om dybdelæring en viktig del av det teoretiske grunnlaget da dette læringsprinsippet har vist seg styrende for Fagfornyelsen. I analysen av kunnskaper blir temaene som fremkommer i læreplanenes målanvisninger kategorisert i åtte ulike kunnskapsområder. Ved å se læreplanutkastet i forhold til tidligere læreplaner kommer det frem at fagets nye foreslåtte temaer er stort sett mindre konkrete enn tidligere. Dette ved at de fleste kompetansemålene er formulert på en mer overordnet måte enn før. En slik utvikling gjør at lærerne som skal tolke læreplanens anvisninger får et større handlingsrom til å tilpasse opplæringen til lokale forhold og behov. På den andre siden betyr det at fremtidens samfunnskunnskap vil i større grad bære preg av lærernes tolkninger av kompetansemålene og lokale prioriteringer. Videre viser oppgaven at nivået på fagets ferdighetsutfordringer ser ut til å øke i forhold til tidligere læreplaner. På den ene siden får dette faget til å fremstå som mer krevende enn før. På den andre siden får elevene mer tid til å arbeide med hvert mål. Det blir også vist at utviklingen i fagets ferdighetsutfordringer kan vise seg å være hensiktsmessig for elevenes dybdelæring. Dette blant annet ved at flere av de nye ferdighetsutfordringene har klare likhetstrekk med dybdelæringsprinsippet.