Hide metadata

dc.contributor.authorPedersen, Nathalie Urdal
dc.date.accessioned2019-09-09T23:46:42Z
dc.date.available2019-09-09T23:46:42Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationPedersen, Nathalie Urdal. «Han er læreren. Han burde vite hva han gjør.» En kvalitativ studie av ungdomsskoleelevers samfunnsfaglige kildebruk. Master thesis, University of Oslo, 2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/70136
dc.description.abstractDenne oppgaven undersøker hvordan elever velger kilder i samfunnsfag. Med kildekritikk og kritisk tenkning som viktige fokusområder i nåværende og preliminære læreplaner, er studiens hensikt å få innsikt i elevenes valg av digitale kilder og informasjon, samt deres refleksjoner rundt disse valgene. Studien har en kvalitativ tilnærming, og triangulerer skjermopptak, intervju og dokumentanalyse. Datamaterialet er hentet fra en klasse ved 9. trinn på Østlandet – resultatet ble 13 skjermopptak, 13 elevtekster og 5 intervjuer. Skjermopptakene har gitt data på hvilke kilder elevene faktisk klikker seg inn på, og intervjuene har gitt innsikt i hvordan elevene reflekterer rundt disse valgene. Elevtekstene viste hvilken informasjon elevene faktisk valgte å inkludere for å svare på oppgaven. Studien kommer frem til fem faktorer som påvirker elevenes valg av kilder – de velger kilder (a) basert på om de kjenner til kilden(e); (b) ved at de tilskriver kognitiv autoritet; (c) ved at de vurderer kildens og budskapets egenskaper; (d) basert på oppgavens tema; og (e) basert på forkunnskaper. Studien viser at elevene foretrekker å bruke Store Norske Leksikon, Wikipedia og Youtube som kilder i samfunnsfaget. Mange av elevene valgte å bruke Wikipedia på tross av deres bevissthet rundt forfatterens anonymitet og lærerens skepsis. Studien finner at elevene vurderer kilders troverdighet (1) basert på lærerens anbefalinger; (2) ved å vurdere om hvem som helst kan redigere informasjonen; (3) ved å kontrollere informasjonen de finner med andre kilder; og/eller (4) ved å vurdere kvaliteten på kilden. Studien viser også at deltakerne har noen sentrale ferdigheter som er viktige i samfunnsfaget: De viser evne til faktabeherskelse og definisjonskunnskap, men viser i mindre grad at de besitter ferdigheter innen høyere ordens tenkning. Studien finner at leseferdigheter og digitale ferdigheter er essensielt når elevene skal velge informasjon og utøve kildekritikk. Deltakerne viser at de i liten grad reflekterer over sine kilde- og informasjonsvalg. Jeg har kommet fram til at det er et behov for at lærere i større grad fokuserer på tilnærminger som vil øke elevenes evne til å tenke kritisk, utvikle de grunnleggende ferdighetene i samfunnsfag, og at lærerne selv modellerer og rettferdiggjør egen kildebruk for elevene. Videre er det viktig å ha et større fokus på elevenes og læreres tekniske kompetanse, slik at eventuell mangel på dette ikke hindrer utviklingen av andre sentrale ferdigheter i samfunnsfaget – som for eksempel kildekritikk.nob
dc.language.isonob
dc.subjectkognitiv autoritet
dc.subjectkritisk tenkning
dc.subjecttroverdighet
dc.subjectlesestrategier
dc.subjectferdigheter
dc.subjectungdomstrinnet
dc.subjectinformation literacy
dc.subjectdigital kompetanse
dc.subjectKildekritikk
dc.title«Han er læreren. Han burde vite hva han gjør.» En kvalitativ studie av ungdomsskoleelevers samfunnsfaglige kildebruknob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-09-10T23:46:03Z
dc.creator.authorPedersen, Nathalie Urdal
dc.identifier.urnURN:NBN:no-73246
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/70136/1/Kildekritikk-p--ungdomstrinnet.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata