Kultursensitiv undervisning. En studie om å anerkjenne og anvende elevers kulturelle og språklige bakgrunn som ressurs i et mangfoldig klasserom

Abstract

Et klasserom preget av stadig økt diversitet og mangfold har gjort at det har blitt et større behov for en pedagogikk som utnytter dette mangfoldet som ressurs. Elever som ofte opplever å være marginaliserte på grunn av deres bakgrunn som kulturell og språklig minoritet trenger også å få oppleve at undervisningen er effektiv og relevant for dem. Til tross for at det har blitt økt behov for en slik undervisning både internasjonalt og nasjonalt, er det blitt gjort lite forskning om dette temaet, spesielt i en norsk samfunnsfagdidaktisk kontekst. Derfor har denne studien undersøkt hvordan et utvalg lærere opplever, forstår og gjennomfører kultursensitiv undervisning på en vellykket måte, og hvordan deres elever opplever denne i tilknytning til temaet demokratisk deltakelse. Studien måler imidlertid ikke hvorvidt undervisningen er vellykket eller hvorvidt det øker elever demokratiske deltakelse, men har fokus på lærerne og elevenes refleksjoner og opplevelser rundt disse temaene. Undersøkelsen var bestående av intervju av lærere og elever, og observasjon av undervisningen deres. Den tematiske analysen viser at et kjerneelement ved den kultursensitive undervisningen er at den balanserer det asymmetriske maktforholdet mellom lærer og elev. Anerkjennelsen og anvendelsen av elevenes kulturelle og språklige bakgrunn blir gjort på ulike måter, deriblant gjennom språkveksling og sammenligning av kulturer, hvor det tas utgangspunkt i elevenes kunnskapsressurser og erfaringer. Analysen viser derfor at læreren benytter seg av elevers morsmål som redskapsspråk, samt bruker kontrastperspektivet i tilegnelsen av ny kunnskap. I den kultursensitive undervisningen blir en vesentlig forutsetning lærerens relasjon og kjennskap til elevene, deres familier og nærmiljø. For at en slik undervisning skal være vellykket trenger elevene å føle seg likeverdige og anerkjente også uavhengig av deres etniske, språklige og kulturelle bakgrunn. For å unngå identitetstilskrivelser gjennom et for stort fokus på kultur, er det å gi elevene valgfrihet og en tydelig rolle i egen lærling og identitetsutvikling svært viktig. En slik undervisning oppleves som relevant og effektiv for elevene, og gir reelle muligheter til deltakelse både i klasserommet og skolen. Et sentralt funn i min studie er derfor elevenes motivasjon og verdsetting av å bli eksponert for og kunne ta del i demokratiske prosesser. Dette øker så deres trivsel og følelse av tilhørighet i skolens og samfunnets felleskap, samt deres motivasjon for videre demokratisk deltakelse.