Abstract
Å kunne uttrykke seg gjennom skrift er helt nødvendig i det moderne samfunnet, både i ens eget personlige liv og for å kunne delta i samfunnet. Denne masteravhandlingen belyser hva som karakteriserte fire engelsklærere i ungdomsskolen sin tilnærming til å undervise i skriving når elevene fikk muligheten til å skrive over tid. Jeg ønsket å undersøke hvordan disse skrivesituasjonene var rammet inn og hvilke oppgaver elevene ble bedt om å skrive, hvilke aspekter ved skriving lærerne fokuserte på i undervisningen sin, og hvordan de støttet elevene sine i skriveprosessen. For å undersøke dette analyserte jeg videomateriale samlet inn gjennom Linking Instruction and Student Experiences-prosjektet (LISE) ved Universitetet i Oslo, ledet av professor Kirsti Klette og koordinert av førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik. Av de syv klasserommene som ble filmet, identifiserte jeg fire klasserom hvor muligheter for å skrive over tid ble gitt, hvorav ett var på 9. trinn og tre på 10. trinn. På tvers av de fire klasserommene identifiserte jeg åtte undervisningstimer hvor elevene fikk skrive over tid, og disse ble videre analysert. Funnene mine viser at selv om få muligheter til å skrive over tid ble gitt i de syv engelskklasserommene filmet gjennom LISE-prosjektet, forekom det flere undervisningspraksiser som kjennetegner skriveundervisning av høy kvalitet i de klasserommene der slike skrivemuligheter faktisk ble gitt. I alle fire klasserommene deltok elevene i ulike førskrivingsaktiviteter som bidro til å gi dem ideer til hva å skrive om. Skriveoppgavene var sjangerorienterte og formålsdrevet, og elevenes skrivearbeid ble gjennomført i prosess. Ulike aspekter ved skriving ble vektlagt i én og samme skriveaktivitet, for eksempel grammatikk og sjangertrekk. Til slutt viser funnene mine at lærerne på tvers av de fire klasserommene ga elevene sine ulike støttestrukturer i skrivearbeidet som bidro til å hjelpe elevene med å skrive og strukturere tekstene sine. Jeg observerte modelltekster, skriverammer, skrivestrategier og tilbakemelding. Hvorvidt lærerne pekte på spesifikke trekk ved disse støttestrukturene og modellerte ulike aspekter ved skrivingen, varierte i de fire klasserommene. Denne masteroppgaven er altså et bidrag til forskningen på hvordan engelsklærere i norske ungdomsskoler legger til rette for skriving og hva som karakteriserer skriveundervisningen deres.