Et nordisk blikk på læreplanen i samfunnsfag - En komparativ innholdsanalyse av faglæreplaner i samfunnsfag fra Danmark, Finland, Norge og Sverige.

Abstract

I denne oppgaven gjennomføres det en komparativ sammenligning mellom faglæreplanen i samfunnsfag fra Danmark, Finland, Norge og Sverige. Oppgaven analyserer de nordiske læreplanene på to ulike nivåer; et overordnet nivå som fremstiller form og læreplanstil, og et samfunnsfagdidaktisk nivå som fremstiller kompetansemålenes innhold. Resultatene fra disse undersøkelsene ligger til grunn for komparativ sammenligning. Oppgavens forskningsfokus er å få frem forskjeller og likheter i de ulike landenes faglæreplaner med utgangspunkt i et teoretisk og induktivt rammeverk. Oppgavens problemstilling er: Hvilke didaktiske og strukturelle trekk kommer til uttrykk i læreplanene i samfunnsfag i de nordiske landene Danmark, Finland, Norge og Sverige? Oppgaven bruker kvalitativ innholdsanalyse til å vurdere og dekomponere tekstenheter i læreplanene. Den metodiske fremgangsmåten har inkludert både kvantitative og kvalitative tilnærminger til tekstmaterialet. I oppgaven er det utviklet et kategorisystem avledet fra både landenes læreplaner, og sentrale bidrag til faglitteraturen i læreplanteori og samfunnsfagdidaktikk. Basert på data fra tekstanalytisk koding har det blitt avledet resultater som er fremstilt visuelt i tabeller og figurer. Disse gir en fremstilling av måleresultatene på landsbasis og som komparative sammenlikninger. Resultatene fra undersøkelsen viser likheter og ulikheter mellom landene. Blant annet utgjør kategorien mål og innholdsbeskrivelser den største samlede dekningsgraden i landenes læreplaner, noe som på et overordnet nivå indikerer likhet mellom landene. Kunnskaps-og ferdighetskategorien faktabeherskelse og definisjonskunnskap får høy dekningsgraden i flere land, noe som tyder på at faktaorientering i samfunnsfaget prioriteres i landenes læreplaner. Denne formen for komparative innholdsanalyser kan bidra til å avdekke didaktiske arbeidsformer og trender i ulike land, som igjen kan bidra til kunnskapsutvikling i fagfeltet.