| dc.description.abstract | Oppgaven handler om psykisk helse blant unge mennesker med innvandrerbakgrunn. Det blir undersøkt om unge, som vokser opp i Norge i dag, møter spesielle utfordringer og generasjonskonflikter på bakgrunn av at deres foreldre er innvandrere fra land med andre kulturelle normer og verdier. Det blir videre forsket på om dette kan påvirke de unges psykiske helse, slik at de får psykiske vansker. Med psykiske vansker menes i denne sammenheng lettere psykiske plager, som angst og depresjon, ikke alvorlige psykiske lidelser. For å belyse disse problemstillingene blir det brukt kvalitativ metode. Syv historier fra unge informanter med en annen kulturell bakgrunn, som enten går på videregående skoler eller nylig har begynt på høyere utdanning, blir drøftet opp mot teorier tilknyttet temaet. For å forstå de unges grad av tilknytning og integrering til samfunnet de lever i, blir Berry et al. (1987, 1989) sin akkulturasjonsteori satt opp mot Alba og Nees (1997) assimileringsteori. Hovedsakelig blir Berry et al. (1987, 1989) sine fire stadier, integrering, assimilering, separering og marginalisering brukt for å prøve å forstå hvilket stadiet av integrering den enkelte av informantene befinner seg i. Dette har vært nyttig for å undersøke om graden av integrering kan ha betydning for de unge informantenes psykiske helse, ettersom stadiet marginalisering tilsvarer definisjonen akkulturativt stress, som kan bli utløst av at et individ mister tilhørighet til begge kulturer, noe som kan føre til tap av identitet og videre påvirke den unges psykiske helse i en slik retning at det fører til psykiske vansker. Dalgard et al. (2006) påpeker at akkulturasjon kan være en risikofaktor for innvandrere spesielt for dem som opplever store kulturelle forskjeller. Det er mye diskusjon rundt dette temaet, men studier konkluderer i de fleste tilfeller med at mennesker med innvandrerbakgrunn ikke har større psykiske helseplager enn resten av befolkningen (Berry, Phinney, Sam & Vedder, 2006; Oppedal, Røysamb & Heyerdahl, 2005). Det som derimot blir tematisert, er at generasjonskonflikter barn av personer med innvandrerbakgrunn opplever, kan føre til utfordringer når det gjelder deres psykiske helse (Wu, Ge, Emond, Foster, Gatt, Hadfjeld, Masons- Jones, Reid, Theron, Ungar & Wouldes, 2018). Av den grunn har dette vært et interessant tema for undersøkelsen. Utover nevnte teorier blir det brukt to begreper, for det første Friberg og Bjørnset (2019) sitt begrep ”sosial kontroll”, som betegner alle forsøk på å opprettholde eksisterende normer. Normene kan ha en positiv funksjon ved å opprettholde ønskede verdier og handlingsmønstre, samtidig som de kan skape avstand mellom generasjonene og føre til høyt forventningspress og psykisk stress hos barn og unge med innvandrerbakgrunn (Friberg & Bjørnset, 2019). Et annet begrep som blir brukt i oppgaven er etnisk kapital, som ifølge Modood (2004, 2013) blir definert som en ressurs mennesker med innvandrerbakgrunn har med seg, i forhold til at individer tilhører ulike grupper i samfunnet som påvirker hverandre. Mennesker med innvandrerbakgrunn har dermed sin kulturelle bakgrunn som en ekstra ressurs å benytte seg av i sosiale kontekster. Utfra fortolkning av informantenes svar, kan begrepet sosial kontroll tolkes som å kunne ha både en positiv og en negativ effekt på de unge informantenes psykiske helse, mens etnisk kapital blir sett på som en ressurs for informantene. Informantene ble spurt om hvordan de opplever skolehverdagen, spesielt i forhold til karakterpress, enten fra familiære eller vennskapelige omgivelser. Videre ble de bedt om å fortelle om hvordan forholdet til familie og venner er. Det ble gått nærmere inn på informantenes kulturelle bakgrunn, og hvordan de tror deres flerkulturelle bakgrunn har påvirket dem. Tilslutt ble informantene bedt om å beskrive sin egen psykiske helse, og dersom de beskrev psykiske vansker, ble de bedt om å utdype hva de trodde kunne være eventuelle årsaker til dette. Det viste seg at alle de syv informantene syntes å befinne seg i stadiet integrering som Berry et al. (1987, 1989) beskriver, hvorav to av informantene ga uttrykk for enten å kunne plasseres i eller være på vei til å befinne seg i stadiet marginalisering. Videre påpekte flere av informantene å ha opplevd en kulturkonflikt mellom kulturen hjemme og kulturen i sosiale settinger med venner. Denne kulturkonflikten førte kun til større problemer hos noen få av informantene. Fem av syv påpekte å ha, eller å ha opplevd psykiske vansker i løpet av oppveksten. Hos de fleste ble dette tolket til å defineres som generelle vansker, som ikke har noe med deres kulturelle bakgrunn å gjøre. Tre av informantene derimot, påpekte spesifikt at de mente dette var en faktor, ved siden av andre årsaker, til deres vansker. Det tolkes som om den flerkulturelle bakgrunnen til informantene bare i to av tilfellene var av større betydning for deres psykiske vansker. Basert på de syv informantenes historier er det ikke gjort markante funn som tyder på at det å ha bakgrunn i to kulturer, med svært ulike verdier og normer, påvirker de unges psykiske helse i betydelig grad. Dette kan tolkes som om de unge kan oppleve utfordringer knyttet til det å ha en annen kulturell bakgrunn, og krysspresset mellom to kulturer, men at de samtidig klarer å benytte seg av ressursene en slik kulturell bakgrunn gir. | nob |