Kompetanseutvikling gjennom ekspansiv læring. En bransjestudie av helseindustribedrifters utvikling av kompetanse på tvers av organisasjonsgrenser

Abstract

PROBLEMOMRÅDE: Oppgaven er en empirisk studie som undersøker industribedrifters evne til å utvikle, anvende og justere retningen til sin kompetanse for å bidra med løsninger som effektiviserer måten man tilbyr helsetjenester på i helsesektoren. For å belyse hvordan kompetanse kan forstås som en konsekvens av større økonomiske- helsemessige- og demografiske forandringer som sektoren står overfor bruker jeg tre ulike teoretiske utgangspunkter for å undersøke hva det vil si å være kompetent som ansatt i en helseindustribedrift. For det første tar oppgaven i bruk teori som beskriver kompetanse som å være både individuell og kollektiv. For det andre, undersøkes den med aktivitetsteori og teori om ekspansiv læring for å forstå hvordan helseindustribedrifter og helsesektoren som helhet utvikler seg over tid ved å være målrettede sosiale systemer. Og for det tredje tas teori om situert læring og praksisfellesskap i bruk for å beskrive hvordan kompetanse utvikler seg innenfra - ut, ved at individer deltar i konkrete sosiale praksiser. Problemstillingen som oppgaven er skrevet ut fra er: Hvordan kan kompetanseutvikling i helseindustribedrifter og på tvers av bedriftenes organisasjonsgrenser forstås som en følge av større forandringer i helsesektoren? METODE: For å undersøke problemstillingen ble det gjennomført en kvalitativ og abduktiv undersøkelse ved å ta i bruk semi-strukturerte intervjuer av topp- og mellomledere i fem ulike helseindustribedrifter. Dette ble avgjort basert på innsikten fått gjennom seks ustrukturerte innledende intervjuer med erfarne personer, både i private og offentlige roller i helsesektoren god forståelse sektorens utvikling. Analysen av datamaterialet ble gjort ved å relatere informantenes utsagn i forhold til den valgte teorien og undersøke informantenes egne tanker og erfaringer rundt sin egen rolle og kompetanse i forhold til det større økosystemet av organisasjoner innen helsesektoren. RESULTATER OG KONKLUSJON: Ved å ta i bruk ganske ulike teoretiske perspektiver for å analysere datamaterialet ble det belyst for det første hvordan kompetanse forstås hos informantene for å være et iboende potensial hos mennesket til å kunne realisere en oppgave, eller løse en konkret utfordring - i tillegg til et sett med egenskaper ved en individs måte å være, arbeide og tenke på i forhold til en konkret arbeidsplass. Med aktivitetsteori ble det observert hvordan bedriftenes mål for det første er og bør være i konstant endring i relasjon til de eksterne forholdene bedriften påvirkes av, og hvordan bedriften med dette kan sees også å være mediert av de eksterne relasjonene den eksisterer i forhold til. Det ble også observert hvordan artefakter brukt som verktøy for å oppnå bedriftens mål både kan sees som å være et godt utgangspunkt for videre utvikling av nye artefakter, samtidig som de i flere tilfeller er en hindring for å utvikle og ta i bruk mer tilpassede artefakter i forhold til bedriftens målsetting. Gjennom å analysere datamaterialet med teori om praksisfellesskap kom det frem hvordan de ansatte over tid har utviklet en selvforståelse og et sett med meninger som kan sees å stå overens med måten man arbeider i bedriften og dennes målsetting. Det kom også frem hvordan man med denne forståelsen kan identifisere hvordan samarbeid på tvers av organisasjonsgrenser med dette kan være vanskelig. Oppgaven diskuterer og konkluderer med hvordan den unike kompetansen utviklet i et konkret praksisfellesskap kan anses for å være lite gunstig å ta i bruk på tvers av organisasjonsgrenser og hvordan det med dette er behov for å kunne utvikle en ny måte å være kompetent på i møtene med eksterne aktører - det bedriftene bør strebe mot å oppnå blir da ekspansiv læring - der man utvikler ny kunnskap sammen ved å skape en felles praksis.