Møtet med hundrevis av mobbesaker: Mobbeombudenes rolle og forståelse av mobbeproblematikken.

Abstract

Sammendrag Problemområde: Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvilken mobbeforståelse landets mobbeombud innehar, og om det var noen forskjeller å rapportere om mellom de ulike ombudene. En forståelse av dette kan være relevant da det i forskning har vist seg at ulik mobbeforståelse fører til at man iverksetter ulike tiltak for samme problematikk. Det kan tenkes at denne tendensen videreføres til ombudene og hvilke råd og veiledning de gir til skolene i ulike saker som omhandler elevenes psykososiale miljø. Det har også vært ønskelig å undersøke hvilke refleksjoner ombudene knytter til egen arbeidshverdag og mandat, og bidra til diskusjon rundt stillingens organisering slik den er i dag. Metode: Denne studien benyttet seg av kvalitativ metode med et fenomenologisk perspektiv. Det ble gjennomført et intervjustudie av tre av landets mobbeombud for å kartlegge deres forståelse av mobbing som fenomen. Utvelgelsen av informanter baserte seg på flere utvalgskriterier for å sikre et riktig og mest mulig representativt utvalg. Den fenomenologiske innfallsvinkelen ga en særegen mulighet til undersøkelse av informantens forståelse av tematikken. Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer med tre av landets mobbeombud. Hovedfunn: Studiens analyse viser at mobbeombudenes mobbeforståelse i de fleste tilfeller er relativt samstemt når deres forståelse av fenomenets årsak og mekanismer. Denne forståelsen fremstod som en blanding av flere etablerte forståelser som på mange måter kan anses som motstridende. Ombudene ga uttrykk for at de ønsket å vise hvordan en forening av de ulike forståelse kan brukes i praksis . De hadde derimot ulikt syn på hvor strengt eller åpent man skulle forholde seg til mobbedefinisjonen som ofte blir brukt i skolen. Ombudene knyttet sine refleksjoner opp mot profesjonsforståelse og erfaring fra eget arbeid. Det fremkom i intervjuene og at ombudsstillingen har stor pågang. Antall enkelthenvendelser hvert ombud mottar hvert år har økt enormt siden stillingen ble etablert. Ut fra dette kan mye tyde på at det er en systemsvikt i skolene når det kommer til håndtering av mobbeproblematikk. Det siste hovedfunnet i studien var at ombudene antok at for å få en slutt på mobbing i skolen må det være overenstemmelse mellom holdninger og praksis fra skoleeier helt ned til lærer og miljø i den enkelte klasse. Skal denne endringen skje i skolen mener ombudene den først må oppstå på samfunnsnivå.