Profesjonsdiskurser i endring? En diskursanalyse av styringsdokumenter i grunnskolelærerutdanningen

Abstract

De senere årene har lærerutdanningen utviklet seg fra å være en allmennlærerutdanning med vektlegging av brede kompetanseområder til å bli en faglig spesialisert grunnskolelærerutdanning. I 2017 ble grunnskolelærerutdanningen lagt på masternivå, noe som medførte en ytterligere fagspesialisering (Ekspertgruppa om lærerrollen, 2016). En annen utvikling er at læreryrket i høyere grad blir omtalt som en profesjon (Mausethagen & Helstad, 2019; Mausethagen & Granlund, 2012). Denne oppgaven har hatt til hensikt å besvare følgende problemstilling: «Hvordan artikuleres ulike profesjonsdiskurser i styringsdokumenter i grunnskolelærerutdanningen?» Mitt materiale har vært forskrift og rammeplan for allmennlærerutdanningen fra 2003, forskrift og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen fra 2016, samt lærerutdanningsstrategien «Lærerutdanning 2025» fra 2017. Jeg har valgt de ulike dokumentene for å kunne undersøke hvordan utviklingen fra allmennlærerutdanningen til grunnskolelærerutdanningen er uttrykt. Mitt teoretiske utgangspunkt har vært profesjonsteori. Min metodiske inngang til problemstillingen har vært en diskursanalytisk tilnærming hvor jeg har studert ulike fremstillinger og forventninger til grunnskolelæreren og grunnskolelærerutdanningen som diskurser. Mitt hovedfunn er at de gjeldende styringsdokumentene både artikulerer erfaringsbaserte diskurser og forskningsbaserte diskurser om lærerprofesjonen. Dette er forskjellig fra styringsdokumentene fra 2003 som hovedsakelig artikulerer en erfaringsbasert diskurs. Jeg fant også at det brede profesjonsbegrepet i rammeplanen fra 2003 er byttet ut med et snevrere og mer fragmentert profesjonsbegrep i retningslinjene fra 2016. Jeg diskuterer funnene i lys av utviklingen av grunnskolelærerutdanning fra en yrkesutdanning til en profesjonsutdanning. Jeg stiller også spørsmål ved om finsk lærerutdanning blir ansett som en modell, og om myndighetene har tillit til lærerutdanningen.

In later years, Norwegian teacher education has developed from being a general education that emphasise broad areas of competence to becoming an academic specialised education. In 2017, the teacher education was introduced at a master’s degree level, which entailed an even further academic specialisation (Ekspertgruppa om lærerrollen, 2016). Another development is that the teacher occupation more often is being described as a profession (Mausethagen & Helstad, 2019; Mausethagen & Granlund, 2012). This thesis has the intension to answer the following research question: «How is different discourses about profession articulated in governance documents in Norwegian teacher education»? My empirical material has been decree, framework plan and national guidelines for teacher education from 2003 and 2016, as well as the strategy document «Teacher Education 2025» from 2017. The different documents have been chosen to explore how the development from the general teacher education to the academic specialised teacher education is expressed. My theoretical framework has been different theories about professions. My methodical approach to answering the research question has been a discourse-analytical approach where I have studied different representations and expectations about teachers and teacher education as discourses. My main finding is that the governance documents articulate both an experience-based discourse and a research-based discourse. This differs from the curriculum documents from 2003, which mainly articulate an experience-based discourse. I also found that the broad profession concept from the framework plan from 2003 is replaced by a more narrow and fragmented profession concept in the guidelines from 2016. I discuss the findings in the light of the development of the teacher education from being a vocational education to becoming a professional education. I also pose questions about Finnish teacher edcaution being a model, and if the Government has trust in the teacher education.