Fleksible barnehagestyrere - En studie av kunnskapsdeling innen et mobilt system for ansvarsfordeling innenfor velferdssektoren

Abstract

Denne masteroppgaven har studert ulike kunnskapsdelingsprosesser mellom ansatte i et områdestyrerteam for kommunale barnehager i bydel Nordre Aker. Videre har denne studien hatt som formål å nærmere undersøke hvordan denne kunnskapsdelingen foregår mellom de ansatte i et relativt lite team, bestående av hovedsakelig fem personer. I den sammenheng inneholder denne studien kunnskapsdeling i lys av SEKI-modellen og Ba, utviklet av Ikujiro Nonaka (1994, 1995, 1998, 2000) og hans kolleger. Denne modellen er i utgangspunktet utviklet for miljøer som forholder seg til ulike former for produktutvikling i privat sektor, men er i denne sammenheng blitt benyttet for å belyse kunnskapsdeling innenfor velferdssektoren. Det har vært interessant å se hvordan en slik modell eventuelt passer innenfor et slikt miljø. Denne studien har i så måte valgt å se nærmere på følgende problemstilling: Hva kjennetegner kunnskapsdeling i områdestyrerteamet i bydel Nordre Aker, i forbindelse med drift og kompetanseutvikling? Denne problemstillingen understøttes videre av følgende tre forskningsspørsmål: • Hvordan foregår kunnskapsdeling i områdestyrernes arbeid med utvikling og kvalitet i barnehagene? • Hvordan deles kunnskap mellom de ansatte i teamet? • Hvilke utfordringer oppstår? Studien baserer seg på at kunnskap og kunnskapsdeling ses på som praksisorientert og medfører dermed at oppmerksomheten har blitt rettet mot ulike prosesser for kunnskapsdeling. Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie som har et fenomenologisk preg over seg, ved at det baserer seg på områdestyrernes erfaringer av forskjellige aspekter som er knyttet til kunnskapsdeling. For å forsøke å innhente kvalitetsmessig god informasjon rundt dette, har det i den sammenheng blitt gjennomført kvalitative intervjuer med områdestyrerne, før analysen ble gjennomført ved å systematisere datamaterialet tematisk. Det at områdestyrerne har tilgang på flere ulike arenaer for kunnskapsdeling har også vist seg å være en betydelig positiv faktor, og kan synes å ha en tydelig sammenheng med forståelse av deres samfunnsoppgave og deltakerne i teamet sine kunnskaper. Oppgavens funn kan også vise til den positive betydningen godt kjennskap til hverandre har i arbeid med konstruktiv kunnskapsdeling, avdekking av taus kunnskap, samt det å dele erfaringer med hverandre som kan være enten gode eller mindre gode.