Hvordan kan bygg- og anleggsteknikklærere tilrettelegge for tilpasset opplæring og inkludering? En kvalitativ studie av fire bygg- og anleggsteknikklæreres subjektive opplevelse av prinsippene tilpasset opplæring og inkludering

Abstract

Bakgrunn for temaet er interessen for yrkesfag og økende behov for fagarbeidere innen norsk arbeidsmarked. Studieretningen har møtt mange fordommer, derfor har det vært spennende å gjøre en studie innen området. Prinsippet tilpasset opplæring er krevende og vanskelig å sette ut i praksis mye grunnet variasjon og forståelse for gjennomføring. Metoden som er brukt i studiet er kvalitativ metode med kvalitativt forskningsintervju hvor jeg har intervjuet 4 bygg- og anleggsteknikklærere om subjektive opplevelser tilknyttet tilpasset opplæring og inkludering. Intervjuet har et fenomenologisk perspektiv, hvor jeg bruker hermeneutikk som tilnærming og grounded theory som metode. Resultatene viser at informantene har likhetstrekk med erfaringer, men også varierende opplevelser. Det kommer frem i studien at det tidvis er mangel på kontinuerlig kommunikasjon om elevenes behov. Mangel på ressurser, neglisjering av studieretningen og ulik tolkning av læreplaner. Konklusjonen er at lærerne tilrettelegger likt og ulikt ved bruk av metoder. De tilrettelegger for de to prinsippene gjennom kartlegging av elevenes nivåer faglig og sosialt samt mestringsnivåer. Likevel trenger vi mer forskning innen feltet om tilpasset opplæring og innen studieretningen bygg- og anleggsteknikk.