Il Design Democratico. Hvordan IKEA gikk fra tråkig til trendy med design som strategi.

Abstract

I 1995 ga IKEA ut boken Democratic Design i forbindelse med lanseringen av den første PS-kolleksjonen. Hensikten med denne lille, røde boken var å fortelle massene at IKEA alltid hadde vært opptatt av eget design og designere. Lanseringen fant sted samme år på den berømte møbelmessen i designhovedstaden Milano, en arena de ikke tidligere hadde vært synlige på. Historisk sett hadde IKEA frem til 1995 primært vært kjent for å la seg inspirere av andre og produsere møbler som ikke nødvendigvis brukte de beste materialene. De hadde enkelte samarbeid med kjente formgivere, men også perioder der de ble kjent for å produsere billige, trygge og trauste møbler av varierende kvalitet. Flere av deres designklassikere er riktignok fra perioden før PS-kolleksjonen kom ut, men før Milano kan det sies at IKEA leverte design av varierende kvalitet og manglet en helhetlig strategi om hva slags designer de ønsket å være. PS-kolleksjonen brakte på mange måter IKEA inn i det gode designselskap. I årene som fulgte jobbet de metodisk med å portrettere seg og sine designere som innovative, kreative og unike formgivere. Kolleksjonene mottok internasjonal anerkjennelse og filosofien sentrert rundt demokratisk design befestet deres posisjon som et langt mer anerkjent designmøbelselskap enn tidligere. Ved å posisjonere seg som en leverandør av nordisk, enkelt, funksjonelt og vakkert design, kan PS-kolleksjonen sies å ha spilt en viktig rolle i arbeidet med å endre folks oppfatning av den svenske møbelgiganten. Fra 1995 og fremover har IKEA sakte men sikkert gått fra å være trauste til trendy, blant annet ved å satse på design i sin markedsstrategi.