| dc.description.abstract | Dagens aktsomhetskart for snøskred båndlegger store arealer i Norge og ekspertene anser aktsomhetssonene å være for store i mange tilfeller, spesielt ved kystnære områder. I områder med innlandsklima er problematikken i noen tilfeller omvendt, - aktsomhetskartene dekker ikke store nok arealer, noe som gjør at infrastruktur og bebyggelse kan bli etablert i utsatte områder. Et behov for å forbedre aktsomhetskartene for snøskred er derfor bakgrunnen for prosjektet NAKSIN (Nye AktsomhetsKart for Snøskred I Norge). Hensikten med denne oppgaven er å validere og forbedre NAKSIN. I tillegg tar oppgaven for seg å utføre en validering av MoT-Voellmy, simuleringsverktøyet som benyttes i NAKSIN. En sentral del av valideringen av MoT-Voellmy er undersøkelser av hvordan ulike grid-oppløsninger i forenklet topografi (skråplan) påvirker resultatet. Vurderingene av undersøkelsene resulterte i en anbefalt oppløsning på mellom 5 og 10 m. En forstudie utført på et skråplan med parabolsk avbøyning (‘hockeystick’-form) har bidratt til utvikling av en metode for hvordan en rekalibrering av friksjonskoeffisientene for medrivning bør utføres. Anbefalte verdier fra parameterstudiet for en type forhold er også utarbeidet. Valideringen av MoT-Voellmy innebar også en test av modellens robusthet når den anvendes i komplekst terreng. To veldokumenterte skredhendelser ble simulert med to modeller som begge benytter Voellmys friksjonslov; RAMMS::AVALANCHE og MoT-Voellmy. Skredhendelsene ble først tilbakeberegnet i den mye testede og kalibrerte modellen RAMMS::AVALANCHE. MoT-Voellmy, som er en relativt nyutviklet modell av NGI, ble deretter simulert på eksakt samme betingelser. Funnene fra sammenligningene viste at også MoT-Voellmy håndterer skred i komplekst terreng, men ga flere numeriske ustabiliteter. Det fremkom også at RAMMS::AVALANCHE estimerer en høyere hastighet og flythøyde sammenlignet med MoT-Voellmy. Valideringen av NAKSIN ble utført ved å gjennomføre ulike steg. Funnene fra simuleringene, ved bruk av de forhåndsinnstilte verdiene, ga et resultat som ikke sammenfalt med detaljinformasjon fra faresonekartlegging. En systematisk kalibrering og validering av modellen var derfor nødvendig å gjennomføre. Valideringen med de nye fastsatte parameterne funnet ved kalibreringen av NAKSIN, ga et aktsomhetskart som i mange tilfeller er atskillig bedre enn nåværende. Dette vises ved at kartene fra NAKSIN stemmer bedre overens med utført faresonekarlegging for de gitte testområdene, samt for registrerte skredhendelser. Problemene som fortsatt finnes i NAKSIN kan sannsynligvis knyttes til estimering av bruddhøyder og returperioder. De utførte undersøkelsene tyder på at de mest sannsynlige årsakene for disse avvikene er: (i) den valgte parameteriseringen av snøens tetthet og skjærstyrke som funksjon av gjennomsnittlig vintertemperatur og (ii) lineær høydeinterpolering av formparameteren av fordelingsfunksjonene for nedbørsdata. Dette er faktorer med forbedringspotensial i fremtidig utvikling av NAKSIN. | nob |