Abstract
Hensynet til barnets beste er ment som et verdibegrep som skal representere det overordnede hensynet i alle saker som angår barn. Utgangspunktet er derfor at barnets beste skal legges til grunn i spørsmål om fast bosted. Hva dette er, beror på en skjønnsmessig og subjektiv helhetsvurdering. Barneretten som rettsområde er også preget av en stadig endret forståelse. Ny forskning, ny kunnskap og nye erfaringer om hva som er til det beste for barn medfører hyppige revideringer av lover som angår barn. Ved å klargjøre hvilke momenter som har relevans og hvilken vekt disse blir tillagt håper jeg å komme frem til en forståelse av hva retten legger i begrepet «barnets beste», og hvordan denne vurderingen blir gjort i praksis. Gjennom undersøkelsen ønsker jeg også å få svar på om alle momenter er like viktige og blir tillagt like mye vekt, eller om det forekommer en hierarkisk oppdeling av momenter der noen momenter blir regent som viktigere enn andre.