| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Nyere forsking viser at lærere og andre ansatte i skolen vet for lite om hvordan de skal håndtere saker som omhandler vold og overgrep (Øverlien & Moen, 2016). Elever tilbringer et tilstrekkelig antall timer på skolen, så derfor burde det stilles høyere krav til skoleansattes kunnskap og kompetanse på feltet. Mange barn og unge lever med psykisk vold i nære relasjoner som en del av sin hverdag. Det betyr at de fleste som jobber i skolen har vært eller vil å komme i kontakt med barn som utsettes denne formen for vold. Formålt med denne studien er å undersøke hvordan ansatte i skolen kan arbeide for å oppdage elever som utsettes for psykisk vold i nære relasjoner. Problemstilling Med bakgrunn i prosjektets målsetting er følgende problemstilling formulert: «Hvordan kan ansatte i skolen arbeide for å oppdage elever som blir utsatt for psykisk vold i nære relasjoner?» Tre forskningsspørsmål ble formulert for å belyse den overordnede problemstillingen: (1) «Hvilke utfordringer kan skoleansatte oppleve i arbeidet med å oppdage om elever blir utsatt for psykisk vold i nære relasjoner?», (2) «Hvordan opplever skoleansatte at det interne og eksterne samarbeidet fungerer når det gjelder voldsutsatte elever?» og (3) «Hvordan kan kunnskap fra krisesentre bidra i skoleansattes arbeid?» Metode For å belyse problemstillingen og å få et innblikk i informantenes opplevelser og erfaringer var kvalitativ forskningsmetode et naturlig valg. Undersøkelsens metodologiske ståsted er inspirert av et fenomenologisk perspektiv og datamateriale er hentet fra fire semistrukturerte dybdeintervjuer og et semistrukturert gruppeintervju. Utvalget består av fire informanter som er ansatt i skolen og to ansatte ved et krisesenter på Østlandsområdet. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av en analysemetode inspirert av Amedeo Giorgi og Kirsti Malterud. Gjennom analyseprosessen ble datamaterialet delt inn i to hovedkategorier; arbeidsmåter og samarbeid. Resultater og konklusjoner Resultatene fra intervjuundersøkelsen viser at informantene har ulike arbeidsmåter for å oppdage elever som utsettes for psykisk vold i nære relasjoner. Kollektiv undervisning om vanskelige temaer var en av arbeidsmåtene informantene mente kunne bidra til å sette tematikken på dagsorden. Informantene hevdet at det å gi elevene et språk til å si ifra er avgjørende for at elevene skal kunne fortelle om det de opplever hjemme. Informasjon til og samtaler med elever om ulike former for vold, hva de kan gjøre hvis de opplever det og hvem som kan hjelpe, var ifølge informantene nyttige spørsmål å stille i undervisningen. Andre funn fra undersøkelsen viser at mange av informanten knytter frykt til arbeidet med temaet. Blant annet frykt for å gjør feil, sin egen reaksjon og for å ødelegge den opparbeidede relasjonen til foreldrene. Disse fryktene ser ut til å være årsaker til hvorfor det kan være vanskelig å oppdage voldsutsatte elever. Informantene var også redde for å så tanker i hodet på elevene og noen av informantene hevdet at de ikke har nok kompetanse til å snakke med elever om slike temaer. Noen av informantene stilte spørsmål ved hvem sitt ansvar det er å oppdage voldsutsatte elever. Svarene var sprikende, men flere av informantene mente at lærerne har et stort ansvar fordi de tilbringer mest tid sammen med elevene. På den andre siden hevder flere av informantene at ansvaret er kollektivt for alle som arbeider med barn og unge. Det fremkom også i datamaterialet at manglende kompetanse om vold i nære relasjoner og samtalemetodikk kan føre til at de ansatte i skolen fraskriver seg ansvar og heller lener seg mot andre, enten andre fagpersoner på skolen eller mot tverrfaglige instanser som BUP eller barnevernstjenesten. Informantene anså det interne samarbeidet ved sine skoler som velfungerende, med forklaringen at det er lav terskel for å drøfte og ta kontakt med hverandre, i tillegg til at de er tilgjengelige for hverandre. Samarbeidet med barnevernstjenesten kom derimot dårligere ut i denne undersøkelsen. Samtlige av informantene opplever samarbeidet som utfordrende, både fordi de ikke er tilgjengelige for hverandre, men mest av alt på grunn av den strenge taushetsplikten barnevernet er ilagt. Informantene fortalte at de ønsker seg mer informasjon om innmeldte saker, for å kunne hjelpe og tilrettelegge bedre for elever i vanskelige situasjoner. | nob |