Deltakelse i ordinært arbeid En kvalitativ undersøkelse av betydningen av deltakelse i ordinært arbeid og opplevelse av livskvalitet for mennesker med utviklingshemming

Abstract

Sammendrag Tittel Deltakelse i ordinært arbeid. Betydningen av deltakelse i ordinært arbeid og opplevelse av livskvalitet for mennesker med utviklingshemming. Bakgrunn, formål og problemstilling I Norge er deltakelse i arbeidslivet et politisk ideal, og målsettingen er å ha lavest mulig arbeidsledighet. For å sikre retten til deltakelse i arbeidslivet for personer med utviklingshemming, blir dette gjort gjennom ulike former for tilrettelagt arbeid. Likevel peker forskning i retning av at personer med utviklingshemming står utenfor arbeidslivet. Både i skjermede virksomheter og i ordinært arbeid. Det viser seg også at mennesker med utviklingshemming har arbeidslyst uten at de får muligheten. Det kan være slik at diskriminering og utestenging fra arbeidslivet kan ha negative virkninger både på samfunnsdeltakelse og helsen til personer med utviklingshemming. Ifølge FN konvensjonen har mennesker med nedsatt funksjonsevne rett til arbeid på lik linje med alle andre, også mennesker med utviklingshemming skal ha rett til å tjene til livets opphold. Formålet med studien er å undersøke hvilken betydning det har for mennesker med utviklingshemming å delta i det ordinære arbeidsmarkedet, og deres opplevelse av livskvalitet. Det er sett nærmere på arbeidsdeltakelse og hvilke former for motivasjon som oppstår i arbeidet, og på hvilken måte personer med utviklingshemming opplever tilfredshet av grunnleggende psykologiske behov; selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet Hovedproblemstillingen er som følger: Hvilken betydning har deltakelse i ordinært arbeid for mennesker med lett grad av utviklingshemming og deres opplevelse av egen livskvalitet? Forskningsspørsmålene er utarbeidet med utgangspunkt i problemstillingen: • Hvilken betydning har arbeidsdeltakelse i ordinært arbeid for mennesker med lett grad av utviklingshemming? • Hva er det som gir motivasjon i arbeidet for personer med lett grad av utviklingshemming? • På hvilken måte har arbeidstakere med lett grad av utviklingshemming selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet på jobb? Metode I oppgaven er det tatt utgangspunkt i kvalitativ forskningstilnærming. For datainnsamling ble det benyttet intervju som teknikk. I alt ble det intervjuet seks informanter, tre arbeidstakere og tre arbeidsledere fra ulike bedrifter. Det ble tatt lydopptak av intervjuene, som videre ble transkribert. Analysearbeidet tok utgangspunkt i en tematisert tilnærming, og dataene ble analysert i tre fortolkningskontekster: selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse. Resultater Det var enighet mellom arbeidslederne at det var betydningsfullt for arbeidstakerne å være i arbeid, både for samfunnet og for individet. Arbeidstakerne ble en del av samfunnet med å jobbe, og det bidro til et mangfoldig miljø på arbeidsplassen. Alle arbeidstakerne hadde alltid lyst til å gå på jobb, og de kunne ikke tenkt seg å jobbe på andre steder enn arbeidsplassen de hadde i dag. Funnene kan gjenspeile at de var tilfredse med sin arbeidssituasjon, og at arbeidet i seg selv var betydningsfullt. I lys av selvbestemmelsesteorien peker resultatene i en retning at personer med utviklingshemming kan være ytre motiverte for å jobbe, men at det er primært indre motivasjonsfaktorer som er hovedgrunnlaget for å gå på jobb. Vedrørende de grunnleggende psykologiske behovene autonomi, kompetanse og tilhørighet var inntrykket at disse imidlertid var tilfredsstilt. Oppfyllelse av behovene pekte i en retning med at det hadde sammenheng med tilfredsheten til arbeidstakerne. Resultatene viser at arbeidsdeltakelse kan ha hatt en innvirkning på arbeidstakernes opplevelse av livskvalitet. De hadde en grunnstemning av glede, og hadde vurderinger, tanker, opplevelser og følelser som var i en positiv retning. Dette kan tyde på at deres opplevde livskvalitet var bedre på grunn av arbeid.