”De snakker bedre enn de kommuniserer” Kognitive kommunikasjonsvansker etter ervervet hjerneskade: En evaluering og normering av den norske versjonen av kartleggingsverktøyet La Trobe Communication Questionnaire

Abstract

Tittel ”De snakker bedre enn de kommuniserer” Undertittel Kognitive kommunikasjonsvansker etter ervervet hjerneskade: En evaluering og normering av den norske versjonen av kartleggingsverktøyet La Trobe Communication Questionnaire (LCQ). Formål og problemstilling Formålet med denne undersøkelsen er å validere den norske oversettelsen av LCQ og undersøke om verktøyet kan brukes for personer med kognitive kommunikasjonsvansker. På bakgrunn av dette ble det formulert følgende problemstilling: ”Hvordan vurderer normalbefolkningen sine egne kommunikasjonsferdigheter med kartleggingsverktøyet LCQ og kan verktøyet brukes til å identifisere kjennetegn ved kognitive kommunikasjonsvansker for personer med ervervet hjerneskade i Norge? Basert på resultater fra utprøving av den engelske versjonen av La Trobe har denne studien følgende hypoteser: 1) Individer i normalbefolkningen svarer signifikant ulikt fra individer med kognitive kommunikasjonsvansker når det kommer til opplevde kommunikative ferdigheter. 2) Den norske oversettelsen av LCQ er tilstrekkelig god til å fange opp kjennetegn ved kognitive kommunikasjonsvansker. Metode I denne studien gjennomføres en kvantitativ surveyundersøkelse med to utvalg; funksjonsfriske, FF (n =362) og KKV (n = 34). Undersøkelsen består av et strukturert og allerede utprøvd spørreskjema med gitte svaralternativer på ordinalnivå (1 = aldri eller sjeldent, 2= noen ganger, 3= ofte, 4= som oftest eller alltid). Høyere skåre på LCQ er knyttet opp mot dårligere opplevde kommunikasjonsferdigheter. Resultater Normeringsstudien viser at det er en signifikant forskjell mellom de to utvalgene kognitive kommunikasjonsvansker (KKV) og funksjonsfriske (FF). Personer med KKV etter ervervet hjerneskade i denne studien rapporterer hyppigere opplevde kommunikasjonsvansker sammenlignet med FF-utvalget. Den norske oversettelsen viser gode psykometriske egenskaper og intern konsistens slik den opprinnelige studien til Douglas et. al. (2000). Det er usikkert om en bør bruke totalskåre eller delskalaskåre i klinisk setting grunnet faktoranalytiske uoverenstemmelser. Konklusjon Basert på studien resultater ser det ut til at LCQ kan brukes som kartleggingsverktøy for å identifisere kjennetegn hos personer med KKV. Spørsmålene i LCQ er i stand til å identifisere hvilke kommunikative områder pasienten opplever store vansker med og hvilke områder pasienten selv opplever som en styrke.