| dc.description.abstract | Sammendrag Tittel: Barnehagelæreres erfaring med barn som stammer. Bakgrunn og formål: Stamming oppstår ofte i de tidligste årene av livet. For de fleste vil stammingen forsvinne, men for noen kan den vedvare og medføre ulike emosjonelle, sosiale og psykiske problemer. Behandling av stamming har vist seg å være mer effektiv enn ingen behandling, og bør settes inn tidlig. For at barn som stammer skal få hjelp forutsetter det at de fanges opp og at logoped blir kontaktet, og barnehagelærere kan spille en viktig rolle å fange opp disse barna. Formålet med denne studien har vært å belyse hvilke erfaringer barnehagelærere har med barn som stammer; både å oppdage barn som stammer og følge dem opp. Dette dannet utgangspunktet for studiens problemstilling: «Hvilke erfaringer har barnehagelærere med å identifisere og følge opp barn som stammer?» Metode: Oppgaven har et kvalitativ forskningsdesign med en fenomenologisk tilnærming. Ved bruk av kvalitative intervjuer har jeg forsøkt å få frem informantenes eget perspektiv og forståelse. Jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer med fire kvinnelige barnehagelærere. Jeg tok lydopptak og transkriberte intervjuene fortløpende, og kodet materialet i NVivo 12. Analysen er basert på en stegvis-deduktiv-induktiv metode (Tjora, 2017) og utgjør utgangspunktet for presentasjon og drøfting av resultatene. Forskningsprosjektet ble godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) 28.01.2019. Resultater og drøfting: Informantene viser generelt god kunnskap om stamming. Flere av informantene synes imidlertid det kan være vanskelig å skille mellom normal ikke-flyt og stamming, som samsvarer med litteratur på feltet. De opplever at de ikke har fagkunnskap til å vurdere om det er stamming eller normal ikke-flyt, men at deres rolle er å fange opp barna og kontakte logoped for videre vurdering av hvorvidt det er stamming. Det forutsetter likevel at barnehagelærere i forkant gjør en vurdering om kontakt er nødvendig, som understreker viktigheten av at de har en god forståelse av stamming. Det varierer i hva som skal til for at informantene kontakter logoped, men felles for alle er at de har en holdning om at barnet bør få hjelp tidlig. Samtlige informanter er opptatt av støtte og veilede foreldrene i hele prosessen. I oppfølgingen av barn som stammer forteller informantene om flere strategier de gjør som er i tråd med komponenter i indirekte behandlingsprogram, og som dermed indikerer at de tilrettelegger for god flyt. Å skape et aksepterende og inkluderende miljø trekkes også frem, som er særlig viktig for barn som stammer da de er en utsatt gruppe med risiko for blant annet lav selvtillit og sosiale utfordringer. Informantene opplever noen utfordringer ved å gjennomføre strategiene; begrenset tilgang på ressurser gjør at de ikke kan gå én til én med barnet. Derfor må barnehagelærere prioritere tiden sin best mulig ut fra deres kapasitet. Informantene føler seg stort sett seg trygge i rollen. De setter pris på råd fra logoped, særlig i form av uformell veiledning fra ulike lavterskeltilbud. Én informant opplever likevel et stort behov for veiledning, og at hun ofte ikke vet hva hun skal gjøre. Alle informantene uttrykker at de har et stort ansvar for å oppdage barn som stammer for at de kan få hjelp tidlig. Siden de ikke har lært om stamming i utdanningen eller i etterkant blir det deres ansvar å søke veiledning og kunnskap på eget initiativ, som synliggjør viktigheten av at veiledning er tilgjengelig. | nob |