Abstract
Problemstilling Afasi er en omgripende språkvanske som har stor innvirkning på de som er rammet og personene i nær omgangskrets. Personer med afasi kan møte utfordringer i den hverdagslige samtalen som er viktig både for identitet og menneskelige relasjoner. Ved å ikke kunne ta del i samtalen, kan sosial deltakelse oppleves som utfordrende. Denne masteroppgaven søker å gi en oversikt over logopedisk samtalebehandling for personer med afasi og deres primære samtalepartnere. Temaet belyses ved å gi en oversikt over hvilke former for logopedisk samtalebehandling for personer med afasi og deres primære samtalepartnere som har vært beskrevet i empirisk forskning det siste tiåret og sentrale trekk innenfor denne forskningen. Metode Denne masteroppgaven kan beskrives som en kvalitativ narrativ litteraturoversikt. Det er gjennomført et systematisk litteratursøk i databasene ERIC, MedLINE, PcychINFO, og EmBASE via databasetjenesten Ovid. Etter en nøye gjennomført utvelgelsesprosess med bestemte eksklusjons- og inklusjonskriterier satt jeg til slutt igjen med 15 forskningsartikler som la grunnlaget for analysen. Materialet De inkluderte forskningsartiklene i datagrunnlaget er kvalitative, kvantitative eller blandede metoder. Samtlige er intervensjonsstudier med logopedisk samtalebehandling gitt til personer med afasi og en primær samtalepartner. Resultater Fra datagrunnlaget på 15 artikler identifiserte jeg fem forskjellige behandlingsformer. Disse kan beskrives som: behandling basert på samtaleanalyse, en løsningsorientert behandling, en læringsorientert behandling, en behandling med interaktiv historiefortelling, og en kommunikasjonsbehandling for personer med alvorlig afasi og deres samtalepartnere. Det ble i tillegg identifisert 11 sentrale trekk på tvers av behandlingene. Noen av de sentrale trekkene var mer dominerende enn andre. Et dominerende trekk som jeg analyserte ytterligere var målet om økt innsikt, kunnskap og gjensidig forståelse, og fant fire virkemidler for å oppnå dette målet. Disse virkemidlene var: informasjon om afasi og samtale, observere samtaleatferd på video, tilbakemelding fra logoped og diskusjoner, og å evaluere egen samtale. Det andre dominerende sentrale trekket er: øvelser i praktiske diskurs- og samtalesituasjoner. Innenfor det siste sentrale trekket fant jeg 77 strategier og målatferd. Konklusjon Denne litteraturoversikten viser til fem logopediske samtalebehandlinger for personer med afasi og deres primære samtalepartnere. Den gir en bred oversikt og en detaljert beskrivelse av behandlingsformene, samt viser den til sentrale trekk ved disse behandlingene på tvers.