Validering av den norske oversettelsen av Hyperacusis Questionnaire: en pilotstudie

Abstract

Bakgrunn: For å kunne sikre gode utsikter for behandling og iverksette hensiktsmessige tiltak hos pasienter med hyperakusis, må man ha valide og pålitelige verktøy for å identifisere, karakterisere og kartlegge hyperakusisplager. For å ha valide og pålitelige verktøy må man være sikker på at de innehar tilfredsstillende krav til psykometriske egenskaper. Per idag er det lite forskning på hyperakusis og ingen validert utgave av den norske versjonen av Hyperacusis Questionnaire (HQ). Formålet med denne studien er derfor å validere den norske versjonen av HQ i en hyperakusispopulasjon. I tillegg vil det undersøkes om det menn og kvinner skårer forskjellig, og videre undersøke om hyperakusispasienter rapporterer symptomer på angst og/eller depresjon ved bruk av Hospital Anxiety and Depression Scale. Design: Denne studien er en pilotstudie med et nettbasert spørreskjema. Studien har et deskriptivt og tverrsnittlig design. Metode: HQ ble oversatt med TRAPD-tilnærmingen. Totalt 76 (10 menn og 66 kvinner) mellom 21 og 68 år med hyperakusisplager gjennomførte en undersøkelse gjennom et nettbasert spørreskjema. Informantene ble spurt om å gjennomføre undersøkelsen ved to anledninger Resultater: Gjennomsnittlig skåre på spørreskjemaet var 25,9 (SD = 9). Analyser av intern konsistens var utmerket for hele spørreskjemaet, og test-retest var tilfredsstillende for de fleste spørsmålene. Det ble funnet ut at kvinner skåret signifikant høyere enn menn i oppmerksomhetsskalaen. Forskningen avdekket pasienter med mer hyperakusisplager med HQ også rapportere høyere nivåer av angst- og depresjonssymptomer målt med HADS. Konklusjon: Tatt alle forhold med i betraktning, konkluderes det med at den norske versjonen av HQ er et valid og pålitelig spørreskjema. Spørreskjemaet foreslås å være nyttig til klinisk bruk. Videre foreslås det å supplere HQ med HADS.

Objectives: To ensure good prospects for treatment and implement appropriate interventions, one needs valid and reliable tools to identify, characterize and map complaints of hyperacusis. In order to have valid and reliable tools, one must be certain that it holds satisfactory psychometric properties. As of today, there are limited research on hyperacusis and no validated version of the Hyperacusis Questionnaire in the Norwegian language. The primary aim of this study was to validate the Norwegian translation of the Khalfa Hyperacusis Questionnaire (HQ) on a sample of patients complaining of hyperacusis. Other aims of this study were to examine the difference in scores between males and females, and furthermore examine whether patients with hyperacusis report complaints of anxiety and/or depression with Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). Design: This is a pilot survey study with a descriptive and cross-sectional design. Methods: HQ was translated using the TRAPD Team Translation Model. A total of 76 patients (10 males and 66 women, ranged 21-68 years) with complaints of hyperacusis completed an internet survey on two occasions containing the Norwegian translation of HQ and HADS. Results: Average score for the total questionnaire was 25.9 (SD = 9.0). Internal consistency was excellent for the total questionnaire (.91), and the test-retest was satisfactory for most items. Woman scored significantly higher than males in the attentional scale. The research revealed that patients who were more affected by complaints of hyperacusis when tested with HQ also reported higher levels of anxiety and depression symptoms tested with HADS. Conclusion: Considering all factors, the Norwegian HQ is concluded to be reliable and valid to classify and characterize hyperacusis complaints. It is suggested to be useful in clinical practice and proposed to be supplemented with HADS.