| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven er å bidra til økt kunnskap om ulike forhold som påvirker funksjonaliteten og generaliserbarheten til IOP-mål (individuell opplæringsplan) for elever med utviklingshemming, i det tilrettelagte videregående opplæringstilbudet arbeidslivstrening. I henhold til formålsparagrafen (jf. § 1-1. i Opplæringslova, 1998) skal skolen utvikle elevenes kunnskaper og ferdigheter for å mestre sine egne liv, og for deltakelse i samfunnet og i arbeid. Funksjonelle og generaliserbare IOP-mål er dermed tenkt å ruste eleven til et mest mulig selvstendig liv etter endt skolegang, og mer deltakende i et samfunns- og arbeidsliv. Problemstillingen lyder derfor som følger: «Hvordan kommer funksjonalitet og generaliserbarhet til utrykk i IOP-mål i norskfaget til elever med utviklingshemming, i det videregående opplæringstilbudet arbeidslivstrening?» Det er mindre enn én prosent av befolkningen i dag som er diagnostisert med psykisk utviklingshemming (Wendelborg, Kittelsaa & Wik, 2017), som heretter kun vil refereres til som utviklingshemming. Utviklingshemming karakteriseres av betydelige begrensninger i kognitive og adaptive evner, samt at tilstanden på påvises før 18 års alder (Grøsvik, 2008). Ved at det oppstår et misforhold mellom individets evner og forutsetninger og de kravene samfunnet stiller til menneskelig fungering, kan dette resultere i at individets samfunnsdeltakelse reduseres (St.Meld nr. 40 (2002-2003); AAIDD, 2010). Etter vedtak om spesialundervisning skal det utarbeides en IOP som skal vise mål for og innhold i opplæringa, og hvordan den skal drives. Her utarbeider lærer individuelle læringsmål for eleven etter tilrådning og sakkyndig vurdering fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (jf. § 5-1., 5-3. og 5-5. i Opplæringslova, 1998). Videre kan det tenkes at funksjonelle og generaliserbare IOP-mål kan øke individets individuelle evner og forutsetninger. Dette ved at eleven utrustes med ferdigheter som øker han eller hennes evne til samspill med miljøet, og kan generalisere ferdighetene på tvers av ulike samfunnsområder. Slike ferdigheter, parallelt med å tilrettelegge i samfunnet, kan bidra til økt deltakelse i samfunnet ved at gapet mellom individ-miljø reduseres (Thompson, Wehmeyer & Hughes, 2010). Oppgavens metodologiske innfallsvinkel er forankret i kvalitativ metode, og datamaterialet som analyseres i undersøkelsen tilhører IOP-studien, en delstudie av Ph.D-avhandlingen til Gøril Moljord. Det er 23 IOP-dokumenter som utgjør analyseprosessen og er innhentet av Moljord fra åtte lærere fra to skoler. IOPene tilhører elever fra 16 til 21 år med utviklingshemming fra arbeidslivstrening, som er et spesielt tilrettelagt videregående opplæringstilbud for denne elevgruppen. Analysen er todelt der begge analysene faller inn under det Schreier (2012) beskriver som kvalitativ innholdsanalyse. Den første analysen er deduktiv og gjøres med utgangspunkt i analytisk kartleggingsinstrument spesielt utviklet for IOPer, kalt R-GORI (Notari-Syverson & Shuster, 1995). Denne analysen svarer på i hvilken grad læringsmålene i norsk er funksjonelle og generaliserbare. For å avdekke hvordan funksjonalitet og generaliserbarhet kommer til utrykk i IOP-målene gjøres det en eksplorerende analyse som minner om en induktiv tilnærming. Resultatene fra R-GORI analysen viser at 63% av de 152 IOP-målene i norsk som er gjenstand for analysen er funksjonelle. 76% av læringsmålene er generaliserbare. Videre viser det seg at læringsmål som omhandler lesing er lavest representert i IOP-målene i norsk men mest funksjonelle med en skåre på 86%. Læringsmål som omhandler skriving er mest representert men minst funksjonelle med omtrent 52%. Resultater fra den eksplorerende analysen viser til ulike måter funksjonalitet og generaliserbarhet kommer til utrykk i IOP-målene. Funnene gjort her kan også belyse resultatene generert fra R-GORI analysen. Det konkluderes med at IOP-målene i norsk er av relativ høy funksjonalitet og generaliserbarhet, og spesielt trekkes læringsmål som omhandler lesing frem som IOP-mål av høy funksjonalitet og generaliserbarhet. Tverrfaglige læringsmål som integrerer flere fag og/eller områder ser også ut til å være en god forutsetning for funksjonelle og generaliserbare læringsmål. Det vises også til læringsmål med lav funksjonalitet og generaliserbarhet som likevel kan være av betydning for eleven, og ikke bør ansees dårlige. Dette kan for eksempel være læringsmål som fanger elevens interesser, og som kan være et resultat av selvbestemmelse og påvirkning på innholdet i egne IOP-mål. Det konkluderes derfor med at læringsmål med lav R-GORI skåre ikke nødvendigvis er dårlige. Mer tankevekkende er indikasjoner på en «kopier-og-lim»-praksis da majoriteten av IOP-målene i norsk var identiske eller nesten likelydende på tvers av datamaterialet. Noen læringsmål er også formulert som arbeidsmetoder, som får konsekvenser for deres funksjonalitet og generaliserbarhet. Denne oppgavens implikasjoner for praksisfeltet kan være av betydning for lærere som ønsker å utvikle sin IOP- praksis. Funnene kan øke læreres kunnskaper og bevissthet om hvordan en utarbeider mer funksjonelle og generaliserbare IOP-mål, og hvordan disse kommer til utrykk i IOP. Dette kan være av betydning for at elevene skal utvikle bedre evner og forutsetninger for å kunne ta større del i samfunns- og arbeidslivet etter endt skolegang. | nob |