| dc.description.abstract | Det er et stort samfunnsmessig og politisk engasjement for å forebygge, avdekke og bekjempe omsorgssvikt. Barn tilbringer store deler av sin hverdag i skolen, og læreren kan ha en unik mulighet til å oppdage dersom noe ikke stemmer (Dybsland, 2019; Øverlien, 2015). For å forebygge og avdekke fenomenet, forutsettes det at mistanken blir meldt videre til barneverntjenesten. Når læreren har grunn til å tro at et barn kan være utsatt for omsorgssvikt, har læreren en plikt til å melde. Denne plikten omtales som lærerens meldeplikt. Til tross for at meldepliktens utgangspunkt er å beskytte og verne barn mot omsorgssvikt, er det likevel ikke gitt at lærerens bekymring blir rapportert videre. Sentrale rapporter, forskning og litteratur, påpeker at det kan være en faglig og følelsesmessig stor utfordring å melde fra sin bekymring (Albaek, Kinn & Milde, 2018; Killén, 2015; Nordhaug, 2018; NOU 2017:12, 2017). Bekymringsmeldingen til barnevernet kan også utløse negative reaksjoner og konsekvenser for læreren, barnet og familiene. Dette belyser et dilemma lærerens står overfor med hensyn til meldeplikten. Å forstå utfordringene lærere kan møte når mistanken oppstår, kan være nøkkelen til å forbedre avdekkingen, beskyttelsen og omsorgen for barn som kan være utsatt for omsorgssvikt (Albaek et al. 2018). Formålet med denne oppgaven er således å belyse hvilke barrierer som kan hindre lærerens meldeplikt. Med utgangspunkt i oppgavens formål er følgende problemstilling formulert: Hvilke barrierer kan vi identifisere blant lærere med hensyn til å melde fra om omsorgssvikt? Det er også utformet relevante forskningsspørsmål for å belyse problemstillingen, utvide forståelsen av lærerens rapporteringspraksis, samt nyansere kunnskapsfeltet: 1) I hvilken fase oppstår barrierene for læreren? 2) Hvilke faktorer eller fenomener gjør at læreren rapporterer mistanken? I denne oppgaven anvendes en narrativ litteraturstudie som metode. Med utgangspunkt i oppgavens søkestrategi, søkeprosess og kriterier for inklusjon og eksklusjon. Syv studier danner utvalget for oppgaven. Funnene til de inkluderte studiene sammenstilles og presenteres tematisk. Oppsummering av funn: Funnene i litteraturstudien viser at lærerne mangler kunnskaper om å identifisere tegn på omsorgssvikt. Lærerne i de inkluderte studiene påpeker også en utilstrekkelig og mangelfull opplæring og utdanning, samt uklare retningslinjer og bevissthet om meldeplikten. Litteraturstudien belyser at mistanken ikke er tilstrekkelig for at lærerne melder sin bekymring om omsorgssvikt, og at meldepliktens formulering ”grunn til å tro” er et usikkerhetsmoment for lærerne. Lærerne ser ut til å søke sikkerhet og bevis for at barnet er utsatt for omsorgssvikt. De synlige dimensjonene av omsorgssvikt, samt betydelig skade på barnet, ser ut til å være enklere å rapportere fordi lærerne er mer sikre på at omsorgssvikten er tilstede. Hvordan lærerne tolker og bearbeider mistanken, samt en tvetydig fenomenforståelse av omsorgssvikt, ser ut til å være en barriere for meldeplikten. Lærernes egne oppvekstserfaringer ser også ut til å påvirke vurderingen om at barnet er utsatt for omsorgssvikt. Litteraturstudien kan belyse at kulturelle forskjeller, samt ulike normer og verdier kan hindre meldeplikten. I tillegg ser det ut til at lærerne vektlegger foreldrenes intensjoner bak handlingene, og at intensjonene kan rettferdiggjøre omsorgssvikten. Litteraturstudien belyser videre at barrierer for meldeplikten, kan være frykten for konsekvensene for læreren selv, barnet og familiene. Lærerne i de inkluderte studiene ser også ut til å være usikre om meldeplikten fører til det bedre for barnet og familiene. Usikkerheten kan spores til mistillit til barnevernet. Det blir også vist til at lærerne i varierende grad opplever at mistanken blir tatt på alvor. Til tross for at litteraturstudien finner at lærernes beslutningsprosess kan innebære barrierer, kan funnene imidlertid belyse at lærernes holdninger samsvarer med meldepliktens formål og intensjoner. Lærerne vektlegger at handlingsplaner kan være et betydningsfullt redskap og verktøy for å gi trygghet til lærernes mistanke, samt hvilke beslutninger som er mest hensiktsmessig og formålstjenlig. Det blir også vist til at kollegastøtte er en viktig ressurs i beslutningsprosessen. Litteraturstudien kan også belyse at arbeidserfaring kan ha innvirkning på lærernes meldeplikt. De kunnskapene og ferdighetene lærerne har behov for ser ut til å øke med antall år med arbeidserfaring. | nob |