| dc.description.abstract | I denne avhandlingen gjøres en innholds- og rammeanalyse av debatten om ‘delingsøkonomi’ som pågikk i norske medier i perioden 2015-2017. Hovedfokuset er Uber og tjenesten UberPOP, et persontransporttilbud med privatbiler. Nyhetsbildet i denne perioden er interessant da Uber havnet rett inn i en juridisk gråsone da de lanserte sine tjenester i Norge høsten 2014. Som i de fleste land Uber har etablert seg, ble de møtt av motstand og kritikk i det norske samfunnet. Særlig oppfatter den etablerte taxinæringen og arbeidstakerorganisasjoner UberPOP som en trussel mot den norske modellen. På den andre siden ble tjenesten tatt imot med åpne armer av blant annet Skatteetaten og en rekke politikere. I kjølvannet av disse spenningene oppsto det en debatt som kulminerte i at Uber valgte å pause UberPOP-tjenesten i slutten av 2017, i påvente av en klargjøring av lovverket. Utvalget i denne avhandlingen består av 138 avisartikler fra seks av de største avisene i Norge i denne perioden. Avhandlingens hovedformål er å beskrive debattens forløp og hvordan den kan sees i lys av parallelle samfunnsprosesser. I tillegg vil jeg belyse hvilke aktørgrupper som er mest sentrale i debatten og hvordan de kjemper om definisjonen av Uber og UberPOP-sjåførene. Fremstillingen av Uber vil diskuteres i lys av bidrag fra blant annet Carlota Perez, som bidrar med historisk kontekst om teknologiske revolusjoner og teknoøkonomiske paradigmer. I denne sammenheng kan fremveksten av Uber sees som et tegn på det rådende teknoøkonomiske paradigmets økende utbredelse, kjennetegnet av et fokus på at teknologi skal utvikles til å bli mindre, raskere og mer effektiv. Analysen er todelt og omfavner debattens kjerne og debattens rammer. I første del tar jeg for meg temaene som fremstår som viktigst for debattdeltakerne, og diskuterer dette opp mot et teoretisk rammeverk. De viktigste aspektene ved Ubers tjenester, trygghet, betalingsaspektet og brukervennlighet, diskuteres opp mot relevante empiriske bidrag. Jeg finner at fleksibilitet er et sentralt argument for plattformarbeid og Ubers utbredelse, noe som diskuteres opp mot bidrag fra Richard Sennet som belyser hvordan fleksibilitetens bakside er at den kan medføre usikkerhet i sjåførenes arbeidssituasjon. Videre finner jeg at mange debattdeltakere kritiserer myndighetene og uttrykker frustrasjon på sjåførenes vegne over den juridiske gråsonen UberPOP befant seg i under debattens varighet. Jeg velger å se debattens kontekst, og dermed avhandlingens analytiske ramme, som et case av denne juridiske gråsonen. Noen varsler også om taxinæringens undergang, og jeg trekker frem manglene som debattdeltakerne mener at taxinæringen lider av, noe som kontrasteres av samfunnskontrakten taxirepresentanter lener seg på. Dette diskuteres opp mot teorier om deregulering og markedssvikt. Videre diskuterer jeg Delingsøkonomiutvalgets rapport fra 2017 om plattformøkonomiens muligheter og utfordringer og hvilke implikasjoner denne har hatt for debattens forløp. I siste kapittel belyser jeg debattens rammer, herunder hvilke rammeverk aktørene trekker på når de forsøker å påvirke definisjonen av Uber og UberPOP. Jeg belyser argumentasjonen til representanter fra Norges Taxiforbund, Uber, taxi- og UberPOP-sjåfører samt tre mindre bidragsytere. Jeg finner at debatten må sees som forbrukernes stemme, da dette perspektivet får størst spalteplass. Jeg finner også at aktørene benytter sterke virkemidler for å vinne kampen om definisjonsmakt og at hver av aktørgruppene argumenterer i kraft av sine samfunnsposisjoner. | nob |