Kvalitet av midlertidig art. En kvantitativ studie av midlertidig ansattes subjektive opplevelse av jobbkvalitet.

Abstract

I Norge er fast ansettelse hovedregelen og er forankret i Arbeidsmiljøloven og Tjenestemannsloven. Samtidig blir rammen for midlertidig ansettelser utvidet. Arbeidsmiljøloven ble liberalisert i 2015 og det er nå mulig for arbeidsgiver å ansette midlertidig inntil 12 måneder uten særskilt grunnlag. Dette kan ses på som starten av en ny periode der Norge forflytter seg fra hovedregelen om fast heltidsarbeid og standardisering av arbeidsforholdet. Videre er globalisering og økt internasjonal konkurranse aspekter arbeidsgiver må ta hensyn til og rette seg inn etter. For at bedrifter og organisasjoner skal overleve i dagens verden må de være fleksible og kunne tilpasse seg omgivelsene på kort varsel. Midlertidig ansettelser gjør dette lettere for arbeidsgiverne, men hvilken betydning har dette for arbeidstakeren? Tema for denne masteroppgaven er midlertidig ansettelse og jobbkvalitet. Midlertidig og fast ansettelse kan forstås som to motsetninger og bidrar til en todeling i arbeidsmarkedet. Det er de som er «innenfor» og det som er «utenfor». Fast ansettelse assosieres oftere med gode vilkår og sikkerhet enn midlertidig ansettelse. Sistnevnte kjennetegnes gjerne ved usikkerhet, uforutsigbarhet og ufrivillighet. Kan dårligere vilkår og forhold ses i sammenheng med ansettelsens varighetsbegrensning? I denne oppgaven har jeg undersøkt hvorvidt bestemmelser angående ansettelsens varighet har innvirkning for jobbkvaliteten på arbeidsplassen. Jobbkvalitet kan forstås på mange måter og er i seg selv et vagt og bredt begrep. For økt forståelse av begrepet blir jobbkvalitet forankret i et teoretisk rammeverk. Operasjonaliseringen av avhengige variabler bygger på Greens (2006) fem indikatorer for jobbkvalitet – ferdigheter (tilegne seg og bruke), autonomi, sikkerhet (forutsigbarhet), innsats og lønn (rettferdig). Atkinson (1984) og tesen om det segmenterte arbeidsmarkedet deler inn i to – en kjerne med fast ansatte og en periferi med midlertidig ansatte, som også kan betegnes som arbeidslivets A- og B-lag. Risikosamfunnet og prekariatet varsler om en fremtid med et usikkert og ekskluderende arbeidsliv – der noen få tilhører kjernen av bedriften og er fast ansatt, mens majoriteten forblir i periferien eller sekundærarbeidsmarkedet med tilhørende dårlige vilkår og usikkerhet. Humankapitalteorien forklarer hvorfor arbeidsgiver investerer mer i noen arbeidstakere, og ikke inkluderer alle i varmen. Levekårsundersøkelsen brukes som datamateriale i denne oppgaven. Dataene er innhentet gjennom spørreundersøkelser over telefon, så svarene bygger på en subjektiv forståelse. På denne måten er det mulig å undersøke arbeidstakers subjektive opplevelse av jobbkvalitet. Tema for Levekårsundersøkelsen er arbeidsmiljø, og er satt sammen av tre år – 2006, 2009 og 2013 – og utgjør en panelfil. Metoden som benyttes er individ-fast effekter, som gjør det mulig for meg å sammenligne individer med seg selv der individene har gått fra midlertidig ansettelse til fast ansettelse. Indikatorene for jobbkvalitet blir operasjonalisert, og fanges opp av 10 avhengige variabler. Ut ifra disse forhold utledes en problemstilling som lyder som følger: I hvilken grad har jobbkvalitet sammenheng med midlertidig ansettelse? Hovedfunn i oppgaven er at det er signifikant dårligere å være midlertidig ansatt når det kommer til autonomi, sikkerhet og lønn. Kvinner opplever autonomi i sitt arbeid, i motsetning til menn der det ikke foreligger en signifikant sammenheng. Ferdigheter har ingen signifikante effekter i den bivariate fasteffektsanalysen. Når jeg inkluderer psykososiale arbeidsmiljøfaktorer har ferdigheter utslag i noen tilfeller, men tolkes dithen at det av liten betydning. Samtidig er det en signifikant positiv effekt av midlertidighet og innsats – fast ansatte må i større grad arbeide i høyt tempo og arbeide utenom vanlig arbeidstid enn midlertidig ansatte. Helhetlig sett kan dette tyde på at det midlertidig ansettelse har en sammenheng med dårligere opplevd jobbkvalitet.