| dc.description.abstract | Temaet for denne oppgaven er det som på fagspråket kalles generisk bytte. Medisinbytte, som det også heter, er å erstatte legemidler av en produsent med en annen, hvor virkestoffet er det samme, men pris og navn er ulikt. Etter at den nye apotekloven i Norge kom i 2001, ble det mulig for apotek å bytte fra originalpreparat til godkjente synonympreparater dersom hverken legen eller pasienten motsatte seg sistnevnte. Synonympreparatene er som regel rimeligere ettersom produsenten ikke har hatt utviklings- og forskningskostnader. Dersom pasienten ikke ønsker å bytte, må vedkommende betale prisforskjellen mellom original- og synonym-preparat. Statistikken viser at en del av befolkningen ikke ønsker byttemedisin. Denne oppgaven har som mål å undersøke grunnene til «byttenekt». 1) Hva gjør at noen foretrekker medisinske originalpreparater, selv om foreslåtte alternativer skal være like gode og billigere? Dette er interessant fra et helsepolitisk perspektiv, da det koster velferdsstaten og forbrukerne flere millioner kroner i året. Det er også sosiologisk interessant, ettersom forbruks-sosiologiske temaer om for eksempel tillit, merkelojalitet og hverdagsliv kan kaste lys over en slik problemstilling. Jeg stiller to underforskningsspørsmål: 1a)Hvordan kan legemiddelforbruk studeres i et praksisteoretisk perspektiv? 1b)Hvordan er legemiddelforbruket knyttet til hverdagspraksiser, og hvilken betydning har samspillet mellom ulike praksiser og diskursive posisjoner for situasjonen hvor valget om bytte tas? En grunnleggende antakelse i denne oppgaven er at forbruk kan forstås i sammenheng med andre hverdagslige handlinger. Videre forutsetter jeg at hverdagslige handlinger ofte kjenne-tegnes av rutiniserte forbruksmønstre. Med inspirasjon fra en tradisjon som erkjenner forbruk som en sosial prosess fremfor den tradisjonelle utilitaristiske tilnærmingen til markeds-situasjoner, søkes grunnene til byttenekt ved å studere den i en bred hverdagslig sammenheng. Praksisteori tilbyr et perspektiv som er godt egnet til en analyse av slike mønstre, ettersom det praksisteoretiske perspektivet er mangfoldig og sammensatt. Videre hentes det inspirasjon fra diskursive begreper om subjektposisjoner og diskursordener. I arbeidet med dette prosjektet har jeg hovedsakelig benyttet meg av det kvalitative forskningsintervjuet som metode for å samle og analysere empiriske data. Avhandlingen benytter seg av ulike datakilder: Jeg gjennomførte en forstudie basert på kommentarer på Facebook under et par kampanjevideoer som ble publisert med formål om å opplyse folk om hva generisk bytte er. Hovedmaterialet mitt består av semistrukturerte enkelt- og par-intervjuer med 12 informanter. Analysen starter med en diskusjon av praksisteorien og hvordan dens hovedbegreper kan strukturere en analyse av legemiddelforbruket. Jeg identifiserer praksisene jeg velger å kalle 1) å hente reseptpliktige legemidler på apoteket, 2) å ta legemidlene i hjemmet, 3) å besøke legen, og 4) å gjøre annen handel (å shoppe), på bakgrunn av mine funn. Videre kartlegges kjennetegn ved disse praksisene. Her ønsker jeg å forklare sentrale begreper om, for det første, legemidlers form, farge og funksjon, frykt for egen helse og verdsetting av rutiniserte ferdigheter ved å ta tabletter til samme tid hver dag. For det andre, ideen om at «legens ord er loven», hvor lydighet, ansvar og muligheten til å evaluere hvorvidt en handling er riktig eller ei, vektlegges. For det tredje, ideer om hva som kjennetegner «billig kopimedisin», trygghet og sparsommelighet. Deretter diskuteres sammensetningen av disse ulike kjennetegnene, hvor jeg konstruerer idealtypene «markedsdiskursen» og «helsediskursen». Begge disse trekker informantene på når de skal «gjøre praksisen» å hente reseptpliktige legemidler i apoteket, og havner følgelig i et spenningsforhold mellom posisjonene «forbruker» og «pasient». Avslutningsvis konkluderes det med at oppgaven viser hvordan ulike meninger, kompetanser og deres iboende forbindelse til sentrale gjenstander i legemiddelforbruket, gjør byttenekt meningsfullt for informantene, samtidig som de også opplever utfordringer rundt dette. Ambisjonen med dette prosjektet, foruten å studere grunnene til byttenekt, er også å vise hvordan diskursteori kan virke komplimenterende på praksisteori. | nob |