| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøkes forskningsspørsmålet: Hvordan blir ungdomskriminalitet i Oslo representert i den norske nyhetspressen i 2018? Dette belyses ved hjelp av to underspørsmål: Hvilke representasjoner av problemer og løsninger i tilknytning til ungdomskriminalitet i Oslo blir fremstilt i nyhetsmediene? Har representasjonen endret seg fra et tidligere år fenomenet var et aktuelt tema? Ungdomskriminalitet i Oslo var et svært aktuelt tema i nyhetspressen i løpet av 2018. Nyhetene har en viktig plass i vårt daglige liv, og vi bruker nyhetsmedier for å få informasjon og kunnskap om hendelser som skjer rundt oss. Man kan derfor fort glemme at nyhetsmedienes rapporteringer egentlig er re-presentasjoner av hendelser, og kan forstås som sosiale konstruksjoner. På bakgrunn av dette blir det viktig med en analyse av hvordan ungdomskriminaliteten i Oslo blir representert i nyhetspressen. Jeg sammenligner om og hvordan representasjonene har endret seg fra 2006, da dette også var et år temaet var aktuelt. Datamaterialet er hentet fra tre riksdekkende aviser; VG, Dagbladet, Aftenposten, og en lokalavis for Oslo; Dagsavisen. Etter gjennomlesning, sortering og manuell ekskludering består datamaterialet av 108 nyhetsartikler fra 2006 og 277 nyhetsartikler fra 2018. Det utføres en enkel tematisk innholdsanalyse av: lovbrudd, ungdoms bakgrunn og reaksjoner på lovbrudd. Her blir det viktigste funnet at lovbruddene knyttet til rusmidler, gjeng og vold er mest fremtredende i materialet, og disse tolkes som fremstilte problemer i diskursanalysen. Diskursanalysen er inspirert av rammeanalysen og Carol Bacchis «What’s the problem represented to be»-tilnærming til diskurs. Denne analysen undersøker hvordan ungdomskriminalitet i Oslo i 2018 representeres gjennom problemene rusmidler, gjenger og vold. Rusmidler fremstilles som et problem på grunn av et brukerperspektiv og et distribusjonsperspektiv, da begge er skadelig for ungdom. Gjengene fremstilles som et problem i kraft av seg selv, og på grunn av at de kan knyttes til både voldshendelser og narkotikadistribusjon. I tillegg anses de som en trussel for ungdom, fordi gjengene kan rekruttere dem. Vold fremstilles som et problem fordi man påfører andre skader og det er en umoralsk handling. I sammenligning med 2006 finner jeg at representasjonene av ungdomskriminalitet i Oslo fremstiller de samme problemene, rusmidler, gjeng og vold, men innholdet i problemene har endret seg. Dette er på grunn av at nyhetene blir til i tråd med en nyhetsdiskurs, og må derfor baseres på aktuelle hendelser. Likevel finner jeg at løsningene på fenomenet ungdomskriminalitet i Oslo ikke har endret seg siden 2006. Nyhetspressens representasjon i 2018 viderefører et syn om at fenomenet er uønsket, men også at det kan og må kontrolleres. Selv om problemene reiser ulike konkrete løsninger på bakgrunn av hendelser, kan løsningen på selve fenomenet ungdomskriminalitet i Oslo forstås fremstilt gjennom tre syn. For det første må man ha mer formell kontroll og straff av ungdom. Dette vil sende signaler om at kriminalitet blir oppdaget, straffet og slått hardt ned på. For det andre må man ha mer uformell kontroll av ungdom. Her pekes det på oppdragelse og verdier som vil fungere proaktivt, men også reaktiv kontroll som for eksempel tilsnakk. For det tredje må man finne de bakenforliggende årsakene til at ungdom begår kriminalitet. For at den sosiale kontrollen skal fungere må ungdommene ha de samme forutsetningene, og føle at de er en del av samfunnet. Her blir et samarbeid mellom både formelle og uformelle kontrollorgan vektlagt. Slike diskursive fremstillinger i nyhetspressen kan videre få implikasjoner for hvordan man tenker om ungdom og ungdomskriminalitet, men også for hvordan man handler og opptrer i samfunnet. | nob |