| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på hva det vil si å lykkes i arbeidslivet for ansatte på arbeidsplasser som ikke krever formell utdanning. Jeg har undersøkt hva slags karrieremessige ambisjoner ansatte med ulik sosial, yrkesmessig og etnisk bakgrunn har på sin egen arbeidsplass: Hva legger de selv i det å lykkes, føler de at de har oppnådd dette, og hva kjennetegner de som mener de har lyktes? Målet med studien har vært å få frem mer kunnskap om ufaglærtes situasjon i det norske arbeidsmarkedet, et arbeidsmarked som er under press på grunn av høy innvandring og ett synkende antall tilgjengelige jobber som følge av automatisering og spesialisering. For å undersøke dette har jeg gjort en case-studie av ansatte i dagligvarekjeden KIWIs butikker i Drammens-distriktet. Jeg har intervjuet 12 ansatte med ulik bakgrunn og i ulike stillinger for å undersøke hvordan det har gått med dem, hva slags opplæring og utviklingsmuligheter de har fått, hva de selv eventuelt har gjort for å stige i gradene, og om de har nådd sine egne personlige mål for å lykkes, eventuelt om disse målene har forandret seg underveis. KIWI er valgt som case ikke bare fordi stillinger i dagligvarebutikker ikke krever formell utdanning, men også fordi bedriftene står for all opplæring av de ansatte selv og det finnes en mulighet for å «jobbe seg oppover» og avansere i gradene uavhengig av utdanningsnivå og sosial og etnisk bakgrunn. Oppgaven tar utgangspunkt i teori om hva det vil si å lykkes. «Å lykkes» er det samme som å oppnå suksess, som betyr å oppnå spesielle mål. På 1800-tallet var karrieresuksess først og fremst forbundet med høy status og høy, selvforsørgende inntekt, mens fra midten av 1900-tallet fikk også ens egne subjektive oppfattelser betydning. Suksess målt på objektivt nivå handler om målbare variabler slik som inntekt, forfremmelser og status i et bunn-til-topp hierarki, mens suksess målt på subjektivt nivå handler om ens egen følelse av fornøydhet, sine egne verdier, sosial sammenlikning med andre og valgmulighetene man har. Intervjuene har foregått på de ansattes arbeidsplass, og hvert intervju varte i 30-75 minutter. Intervjuene var semistrukturerte med en overordnet intervjuguide som tok for seg temaene. De ansatte ble spurt om hvordan de fikk jobben, hvordan deres karriere har forandret seg underveis, hvordan de trives, hva slags opplæring de har fått, hva de selv mener er viktig for å lykkes på jobben og om de selv føler at de har eller er på vei til å lykkes. Intervjuene viser at de ansatte er ganske samstemte i hva det vil si å lykkes. Flertallet av informantene var svært lite opptatt av butikkarbeidets lave status i samfunnet og mente at dette ikke hadde noe å si for deres oppfattelse av å lykkes i arbeidslivet. Studien viser også at det å ha inntekt utover selvforsørgende inntekt ikke var det viktigste kriteriet for deres syn på å lykkes, subjektive faktorer som trivsel, følelsen av å gjøre en god jobb og følelsen av å være til nytte i samfunnet var viktigere. Sistnevnte var spesielt viktig for de med flyktningbakgrunn, disse antydet i større grad at det ikke spilte så stor rolle hva slags arbeidsoppgaver man hadde så lenge man hadde en jobb. Studien viste også at til tross for at noen var mer opptatt av å klatre på rangstigen enn andre, var ikke høye posisjoner i hierarkiet, slik som å bli butikksjef, en betingelse for å lykkes. | nob |