Å løse floker i offentlig sektor: En casestudie av prosjektet "Vilkår for førerett" og bruk av systemorienterte metoder i offentlig samarbeidsinnovasjon

Abstract

Offentlig sektor står i økende grad overfor en rekke komplekse og tverrgående utfordringer som berører flere aktører, sektorer og politikkområder samtidig. For å bli i stand til å løse slike utfordringer, er offentlig sektor avhengig av å øke graden av samarbeidsinnovasjon på tvers av offentlig virksomheter. De er også avhengig av å ta i bruk nye tilnærminger, metoder og verktøy som tilrettelegger for verdiskapning og innovasjon i skjæringspunktet mellom ulike aktører. I forskningslitteraturen er det beskrevet et behov å ta i bruk mer systemorienterte metoder i arbeidet med å løse komplekse og tverrgående utfordringer. Det argumenteres for at systemorienterte metoder er bedre egnet for å håndtere kompleksiteten som oppstår når ulike aktører samarbeider om å løse et felles problem. Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie av et samarbeidsprosjekt som har tatt i bruk systemorienterte metoder for å fremme samarbeidsinnovasjon mellom fire direktorater på tvers av tre forvaltningssektorer. Casestudien undersøker spesielt hvilke barrierer prosjektet har møtt på, og hvilke suksessfaktorer som har vært avgjørende for å overkomme disse. Basert på dybdeintervjuer med aktører fra prosjektgruppen og virkemiddelapparatet for innovasjon i offentlig sektor, deltakende observasjon og dokumentanalyse, gir denne oppgaven innsikt i faktorene som har vært avgjørende for å lykkes med å etablere et tverrsektorielt samarbeid i prosjektet. Oppgaven deler også erfaringer som kan være nyttig for det pågående arbeidet med å øke innovasjon i offentlig sektor. Av funnene fremkommer det at prosjektet har møtt på en rekke institusjonelle, organisatoriske og interorganisatoriske barrierer som har gjort det vanskelig å etablere et samarbeid på tvers, men at samarbeidsledelse og bruk av systemorienterte metoder har vist seg som en verdifull og egnet kombinasjon for å overkomme disse. Med utgangspunkt i oppgavens problemstilling og det spesifikke fokuset på systemorienterte metoder, har jeg gjennom casestudien vist hvordan disse metodene utgjør et egnet verktøy for å fremme samarbeidsinnovasjon. Systemorienterte metoder legger til rette for en transformerende læringsprosess med mål om å utløse synergieffekter, og sørger for at aktørene ser verdien av samarbeidet og innovasjonspotensialet som kan realiseres i fellesskap. Metodene utløser også et eierskap og en forpliktelse hos den enkelte aktør som er avgjørende for å sikre at samarbeidet vedvarer og resulterer i innovasjon gjennom implementering av ideer og løsninger.