| dc.description.abstract | Oslo er i stadig endring. Innvandringsstrømmen man opplever i dag er en av mange faktorer som har påvirkning på Oslo som by. Byen skal legges til rette for flere individer, som gjerne tar med seg andre kulturer og levesett – samtidig som man bør ta hensyn til forhold som grønn, miljømessig bærekraft, integrering, sosial ulikhet og mer. For å få til å danne gode bysamfunn tross mange faktorer å ta hensyn til, hevdes det blant annet av Landry og Wood (2008) at inkludering og villet samarbeid på tvers er viktig. I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på byutvikling med en grønn profil, eller nærmere bestemt miljømessig bærekraft. Prosjektet Vollebekk Fabrikker, som fungerer som oppgavens case, ligger i Vollebekkområdet som hører til under Oslos største byutviklingsprosjekt, Hovinbyen. Vollebekk Fabrikker tar i bruk et tomt fabrikkbygg for å bygge en allsidig møteplass, og jobber for å bedre området under byutviklingen som finner sted. Deres målsetting er knyttet både til miljømessig og sosial bærekraft, og går konkret ut på å A) utvikle et aktivt og godt nærmiljø ved å mobilisere beboere og lokalt næringsliv, B) gjøre bærekraft, gjenbruk og sirkulærøkonomi mer tilgjengelig, C) danne nye nettverk for beboere som fremmer samfunnsdeltakelse og D) bygge en bærekraftsprofil, og modne området (u.å. b). Vollebekk er et tidligere industriområde situert på østkanten av Oslo. Det ligger mellom Risløkkas villaer og Linderuds høyblokkbebyggelse og har en heterogen demografisk sammensetning. Jeg ser ut ifra dette på hvordan det i fremveksten av nye områder og nabolag kan legges til rette for mangfold og inklusjon ved et prosjekt som Vollebekk Fabrikker. Ut ifra det ønsker jeg å besvare følgende problemstilling og forskningsspørsmål: På hvilke måter blir det lagt til rette for etnisk mangfold i Vollebekk – gjennom et byutviklingsprosjekt med en grønn profil? A) Hvordan belyser teorier om «rom» forhold ved Vollebekk og Vollebekk Fabrikker? B) Hva forteller områdets aktører om utfordringer og muligheter knyttet til å realisere mål om etnisk mangfold og inkludering i disse rommene? For å besvare oppgavens problemstilling benyttes en kombinasjon av ulike metoder. Vollebekk Fabrikker fungerer som en case i konteksten av det som skjer i Vollebekk, noe som gjør oppgaven til en casestudie. Videre benyttes en kombinasjon av intervju med sentrale aktører i disse rommene, samt observasjon av rommene generelt og av aktivitetene som tilbys - for å komme frem til empirien oppgaven bygger på. Det teoretiske grunnlaget er fundamentert på Lefebvres (1991) og Sojas (1996) forståelse av rom som sosialt produkt, og Vollebekk Fabrikker som et «thirdspace» (Soja, 1996). For å oppnå en dybdeforståelse sett fra perspektivet til de involverte aktørene i rommet settes det teoretiske fundamentet i sammenheng med sentrale perspektiver innenfor mangfold og inkludering, hvor særlig ekskluderingsmekanismer drøftes opp imot det som skjer. Er områdets utvikling mot en «grønn profil» i kollisjon med satsingen på etnisk mangfold og inklusjon? Sentrale funn viser at Vollebekk Fabrikker per i dag ikke fungerer som det mangfoldige og inkluderende thirdspace-rommet som Soja (1996) presenterer - i hvert fall ikke i den grad de som arbeider med prosjektet ønsker. Selv om de tilbyr flere aktiviteter rettet mot områdets demografiske grupper, tilbys ikke den åpenheten som informantene ønsker av en møteplass. Prosjektet er kun fullt åpent gjennom dets egen kafé og arrangementet åpen dag som arrangeres fem til ti ganger i året. Områdets lokalbefolkning har ikke fått helt tak på hva prosjektet handler om, og har dermed ikke blitt en så stor del av prosjektet som de kunne blitt. For å få til et prosjekt som tar vare på det etniske mangfoldet i nærområdet, ser det ut til at prosjektet må bli mer åpent – samt at faktorer som attraktivitetsrettet byutvikling mot en «grønn profil» og tegn på gentrifisering er noe som kan fungere ekskluderende for store deler av områdets heterogene befolkningssammensetning. | nob |