| dc.description.abstract | Sammendrag Den sjenerøse velferdsstaten i Norge står overfor en voksende etnisk heterogenitet, som særlig gjorde deg gjeldende i 2015, med flyktningkrisen. Dette året kom det flere flyktninger fra såkalte ikke-vestlige land. Arbeidsledigheten steg også i samme periode, som følge av oljeprisfall, der afrikanske innvandrere viser til de høyeste arbeidsledighetstallene. Dette kan tenkes å sette press på velferdsstatens økonomiske og normative bærekraft. I denne oppgaven vil jeg derfor undersøke majoritetsbefolkningens holdninger til velferdsstaten, når også innvandrere er del av velferdsmottakerne. I den sammenhengen er velferdssjåvinisme-begrepet sentralt, som peker på holdninger i retning av at velferdsgodene skal være forbeholdt sin egen etniske gruppe. For å studere dette bruker jeg et eksperimentelt design. Et slikt design isolerer bedre betydningen innvandring har for velferdssjåvinistiske holdninger, enn en del tidligere undersøkelser har gjort. Jeg tar i bruk et norsk surveyeksperiment gjennomført i 2016, der 2600 personer ble tilfeldig fordelt i ulike grupper. Alle respondentene fikk en type informasjon («treatment»), enten kun om den nasjonale/norskfødtes arbeidsledighetsnivå (kontrollgruppe), eller i tillegg om innvandreres arbeidsledighetsnivå (informasjons-treatment). Deretter fikk alle det samme spørsmålet om oppslutning om arbeidsledighetstrygd. Ved å sammenligne kontrollgruppen og informasjons-treatment-gruppen, antar jeg at de som fikk informasjon om innvandreres arbeidsledighetsnivå vil være mer tilbøyelige til å redusere arbeidsledighetstrygden. Hvis dette viser seg å være tilfellet, er det et tegn på velferdssjåvinisme. Dermed belyser jeg følgende forskningsspørsmål: Finnes det tegn til velferdssjåvinisme i oppslutningen til arbeidsledighetstrygd? Er det slik at personer som fikk informasjon om innvandreres arbeidsledighetsnivå vil være mer tilbøyelige til å ønske å redusere arbeidsledighetstrygden, sammenligne med dem som ikke fikk en slik type informasjon? Videre er jeg opptatt av om det er heterogenitet i treatment-effekt, der noen er mer velferdssjåvinistiske enn andre. Dette undersøkes gjennom det andre forskningsspørsmålet: Varierer velferdssjåvinistiske holdninger langs sosioøkonomiske eller arbeidslivsrelaterte dimensjoner? To hovedtilnærminger som ofte brukes for å forklare innvandrings- og velferdsholdninger, er det materialistiske- og kulturelle perspektivet, som jeg bruker til å utlede hypoteser og diskuterer funn ut fra. Mine funn viser en tydelig kausal velferdssjåvinismeeffekt, som er i tråd med forventningene. Det er forskjell på kontroll- og informasjons-treatment-gruppenes oppslutning om arbeidsledighetstrygd. De som fikk informasjon om innvandreres arbeidsledighetsnivå har større sannsynlighet for å ønske å redusere arbeidsledighetstrygden, sammenlignet med de som ikke fikk denne informasjonen. Selv om jeg i denne eksperimentelle studien ikke kan skille mellom ulike mekanismer som kan ligge bak denne velferdssjåvinismen, argumenterer jeg både for at materialistiske- og kulturelle perspektiver kan være med å forklare noe. Et materialistisk samfunnsmessig perspektiv kan være en del av majoritetsbefolkningens velferdssjåvinistiske holdninger, med tanke på velferdsstatens finansielle byrde med høyere arbeidsledighetsnivå hos innvandrere. Det at jeg finner velferdssjåvinisme til den forsikringsbaserte ordningen – arbeidsledighetstrygd –, som man må opparbeide seg rettigheter til, tyder på at det er noe mer enn kostnaden til arbeidsledighetstrygd som ligger bak. Jeg mener at det kan være tegn til kulturelle forklaringer; innvandrere oppfyller ikke identitetskriteriet i «deservingness-teorien», og blir ikke sett som en del av «oss» (majoritetsbefolkningen), og majoritetsbefolkningen favoriserer sin egen gruppe (inn-gruppe bias). Dette tyder på at det ikke har så mye å si hvilken velferdsordning det er snakk om, men heller betydningen av informasjon om innvandrere som velferdsmottakere. I forhold til det andre forskningsspørsmålet, viser jeg til tendenser av at noen sosioøkonomiske eller arbeidslivsrelaterte grupper er mer tilbøyelige til å ha velferdssjåvinistiske holdninger enn andre. Selv med et underutvalg og noe begrenset teststyrke for samspillseffekter i surveyeksperimentet, er et gjennomgående funn at de som har en mer usikker situasjon økonomisk og/eller arbeidslivsrelatert, reagerer mindre på informasjon om innvandreres arbeidsledighetsnivå, enn de som er i en bedre stilt situasjon. Den første tendensen blant de som er i en usikker situasjon, ser ut til å handle om en materialistisk egeninteresse av å beholde velferd for sin egen del, som en form for kompensering for økonomisk risiko eller ønske om høyere reservasjonslønn. For de som ikke er i en usikker situasjon økonomisk og/eller arbeidslivsrelatert, tolker jeg at deres sterkere reaksjon på informasjons-treatment har sammenheng med den finansielle byrden flere arbeidsledige innvandrere kan tenkes å ha på velferdsstaten. Noe som skiller seg ut i denne oppgaven er analysen av en gruppe som både har en usikker situasjon økonomisk og arbeidslivsmessig, men som også har høy sosioøkonomisk status. De som er ansatt i en oljeprisutsatt bransje reagerer ikke så mye på informasjon om innvandrers arbeidsledighetsnivå. Dette tolker jeg som et uttrykk for den høye sosioøkonomiske statusen til denne gruppen, som gjør de mindre kritiske til innvandreres velferdstilgang, sammenlignet med andre i usikre arbeidsmarkedsposisjoner. | nob |