| dc.description.abstract | Byrådet i Oslo kommune vedtok i 2017 en satsing på tillit som bærende prinsipp for styring og ledelse, og denne studien undersøker førstelinjelederes praktiske oversettelse av reformen (Oslo kommune, 2017). Sentralt i forståelsen av tillitsbasert styring og ledelse er å sørge for at lederen og medarbeiderne forstår formålet med politiske prioriteringer og retningslinjer, og tar sjansen på å stole på ansattes kompetanse og drivkraft til å utføre jobben på best mulig måte (Kuvaas, 2017a). Oslo kommune åpner opp for lokal tilpasning av styringsprinsippet i virksomhetene, og det anses derfor aktuelt å studere hvordan innholdet i reformen blir forstått og praktisert i en utvalgt etat etter innføringen. Følgende problemstilling er formulert: “Hvordan utøves tillitsbasert styring og ledelse i en etat i Oslo kommune, slik førstelinjeledere ser det?” Problemstillingen besvares ved hjelp av tre forskningsspørsmål: 1) Hvordan forstår førstelinjeledere tillitsbasert styring og ledelse? 2) Hvilke forutsetninger kan ha betydning for tillitsbasert styring og ledelse i praksis? 3) På hvilken måte kommer reformen til uttrykk i praksis? Vi har gjennomført 10 dybdeintervjuer av førstelinjeledere, og gjennom deres subjektive tanker og refleksjoner rundt tillitsreformen har vi fått innblikk i ledelse og styring etter innføringen av tillitsreformen. Analysekapittelet presenterer funn kombinert med det teoretiske rammeverket og tidligere forskning. Vi har drøftet hvordan lederes forståelse av tillitsbasert styring og ledelse rettes mot et ledelsesperspektiv, der blant annet dialog, nærvær, myndiggjøring og utvikling betraktes som sentralt for reformen. Styring forbindes i større grad med kontroll, særlig når det oppfattes for detaljert. Tillitsreformen forstås dog ikke som fravær av kontroll, men der riktig forhold mellom kontroll og tillit virker betydningsfullt. Videre viser studien til viktige vilkår for utøvelse av tilitsreformen, herunder krav til kompetanse, åpen kommunikasjon, tid til å bygge tillitsfulle relasjoner, oppfølging, og forankring på alle nivåer. Studien avdekker få åpenbare endringer knyttet til styring og ledelse etter innføringen. Likevel pekes det på hvordan reformen har bidratt til økt bevissthet og legitimitet rundt tillit som strategi og arbeidsform, og som dermed kan ha hatt innvirkning på hvordan ledere vurderer sin ledelsesutøvelse. Studien drøfter hvordan dette kan ha åpnet opp for læringsprosesser. Utover dette, antyder vi at lederne i etaten innehar en positiv holdning til reformen og utøver myke former for styring og ledelse som er i tråd med viktige kjennetegn ved tillitsreformen. Når det gjelder styringen i etaten, og til tross for at formålet med reformen er redusert detaljstyring, oppleves fremdeles rapportering- og dokumentasjonkravene til tider, eller ofte for omfattende. Med bakgrunn i dette løfter studien frem hvordan forholdet mellom styring og ledelse kan få betydning for utøvelsen av tillitsreformen. Både styring og ledelse anses nødvendig i etaten med bakgrunn i de verdier offentlig sektor er ment å opprettholde (Byrkjeflot, 2014, s. 44), men funnene tyder på at et ubalansert forhold mellom disse, kan bli en barriere for reformen. Vi belyser eksempelvis hvordan for mye styring kan få konsekvenser for viktige ledelsesoppgaver som nærvær og relasjonsbygging med medarbeidere som er viktig for å utvikle tillit. I analysens siste del reises spørsmål om ledelsesutøvelse i tråd med tillitsbasert styring og ledelse skyldes reformen, eller om det kan forklares gjennom de normer og verdier som gjennomsyrer Norge i dag og langt tilbake i tid. I tillegg reflekterer vi rundt om drivkreftene bak reformen i stedet kan skyldes oppfatninger om hva som er i tiden, en såkalt trend, enn en ordentlig reform. Vi avslutter analysen med en diskusjon om tillit som prinsipp i det hele tatt er mulig å vedta. Fenomenet er komplisert, og dette forsøker vi å belyse i denne masteroppgaven. Det er likevel ønskelig å presisere at studien er basert på analytiske forenklinger og overordnede drøftelser, noe som gir et behov for flere dyptgående studier for å skape sikrere konklusjoner. | nob |