10-faktor medarbeiderundersøkelsen

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvilke erfaringer ledere i Sarpsborg kommune har med 10-faktor medarbeiderundersøkelsen og hvilken betydning disse erfaringene kan ha for å forstå arbeidet med oppfølging. 10-faktor medarbeiderundersøkelsen (senere omtalt som MU) er en medarbeiderunderundersøkelse som skal måle 10- faktorer som er avgjørende for å oppnå gode resultater og som kan påvirkes gjennom målrettet utviklingsarbeid (Tangaard, 2018, 16). Den kan ses på som en relativt ny medarbeiderundersøkelse, da den ble presentert i 2015. Den er utviklet av professor Linda Lai sammen med KS og kommuneforlaget og den er i dag implementert i over 200 kommuner (KS, 2018). Det oppleves derfor aktuelt å avdekke erfaringer og kunnskap rundt bruken av 10-faktor MU. Jeg har vært spesielt nysgjerrig på hva som skal til for at det blir en god prosess knyttet til oppfølging. I den forlengelse hvordan denne fasen kan bidra til å videreutvikle et godt arbeidsmiljø. Ut fra dette er det utledet følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har ledere med 10-faktor medarbeiderundersøkelsen i Sarpsborg kommune og hvilken betydning har dette for å forstå arbeidet med oppfølging? For å svare på denne problemstillingen har jeg valgt å ta utgangspunkt i tre teoretiske perspektiver som skal hjelpe til å forstå problemstillingen. Perspektivene er i hovedsak ment for å strukturere analysen og for gi en dypere og helhets forståelse for lederes erfaring ved 10-faktor MU. Deretter hvilken betydning dette videre kan ha for oppfølgingsarbeidet. Perspektivene ble derfor grunnlag for å utarbeide noen forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan vi forstå erfaringene med 10-faktor ut i fra det instrumentelle perspektivet? 2. Hvordan kan vi forstå erfaringene med 10-faktor ut i fra myteperspektivet? 3. Hvilke erfaringer har ledere med 10-faktor som læringsverktøy? Det er en kvalitativ oppgave som er basert på åtte intervjuer med ledere på ulikt nivå med ulik fagbakgrunn i kommunen. I tillegg har jeg brukt interne dokumenter som Sarpsborg kommune har utarbeidet på bakgrunn av 10-faktor. Som underlag for analysen benyttes altså teoretiske perspektiver som gir ulike forståelse av erfaringer av 10-faktor MU. De teoretiske perspektivene er; to organisasjonsperspektiver et instrumentelt og et myteperspektiv og et avsluttende læringsperspektiv. I oppgavens analysedel presenteres funn som skal bidra til å belyse oppgavens problemstilling. Oppgavens analyse er strukturert etter de teoretiske bidragene som er blitt presentert, og vil besvares i en kronologisk rekkefølge. De viktigste funnene i denne oppgaven er at de ulike perspektivene som er brukt kan forstå ulike sider ved 10-faktor MU, da særlig knyttet til oppfølging. Perspektivene gir ulike vinklinger og forståelse for hvilke erfaringer ledere har med verktøyet. Dette har vært ment for å gi en mer kompleks og fordypende forståelse for prosessen knyttet til 10-faktor MU i kommunen. I hovedsak har 10- faktor MU en tydelig forankring instrumentelt i den formelle strukturen, som ser ut til å prege lederes forståelse frem til oppfølgingsarbeidet. Mens myteperspektivet har større forklaringskraft knyttet til lederes og organisasjonens fokus på omdømme, legitimitet og status ved bruken av 10-faktor MU. Det blir her diskutert om det i større grad er en frikobling mellom vedtak og handling, som preger oppfølgingsarbeidet. Til slutt har læringsperspektivet i hovedsak blir benyttet for å forstå 10-faktor MU som et læringsverktøy. Hovedfunn er at det ser ut til å oppstå lokale læringsprosesser i oppfølgingsarbeidet, med mindre grad av dobbelkretslæring. Masteroppgaven avsluttes med en diskusjonsdel som drøfter problemstillingen hvor jeg tar opp de tre teoretiske perspektivene og sentrale elementer som kommer frem i analysedelen. Kort fortalt består konklusjonen på problemstillingen slik: 10-faktor er godt forankret, det kan sette tydelige rammer, skape forpliktelser og forståelse for prosessen med 10-faktor undersøkelsen. Det ser ut til å være styrende for videre arbeidet med oppfølgingarbeidet. Høy svarprosent og gode resultater ser ut til å ta mye oppmerksomhet for den enkelte leder. Resultatene kan brukes strategisk for å bedre omdømmet overfor interesser, kommunen og politikere, for å skape legitimitet. Oppfølgingsarbeidet kan således få en symbolsk virkning. Likevel preges oppfølgings- og tiltaksarbeidet av uformelle tilpasningsprosesser. Det oppstår i mindre grad dobbelkretslæring. Diskusjon og refleksjon skaper lokale læringsprosesser i form av enkelkretslæring i denne fasen. Det blir diskutert at små grep er bedre enn ingen grep, og kan i seg selv være positivt for arbeidsmiljøet. Jeg vil til slutt presisere at min oppgave er basert på et lite utvalg av kvalitative intervjuer og overordnede drøftelser, og er derfor en forenkling. For å kunne trekke konklusjoner omkring problemstillingen vil det være behov for flere dyptgående oppgaver. Likevel kan min oppgave være et bidrag inn til videre forskning omkring forståelsen for arbeidet med 10- faktor MU i kommunen