| dc.description.abstract | I Norge har barnehagesektoren på mange måter blitt en del av utdanningssystemet i Norge, med en viktig rolle for barns læring og oppvekst. For å møte nye forventninger og endrede krav har barnehagesektoren over tid gjennomført kontinuerlige endringer. Bråten og Jordfald skrev i 2018 på oppdrag fra Fagforbundet en rapport om assistentenes rolle i barnehagen. De hevder i sin rapport at «Bemanningsforetakene synes å stå for en stadig større del av formidlingen til korttidskontraktene i barnehagene» (s. 6). Dette viser at det er interessant å undersøke hvilken rolle bemanningsbyråene har med tanke på bemanning i barnehager. I 2018 ble det vedtatt en bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm for barnehagene. Samme år ble det vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven. Disse endringene la nye føringer for både barnehager og bemanningsbyråer. Med bakgrunn i dette ønsket jeg å undersøke følgende problemstilling: Hvordan bemanner styrere sine barnehager, og hvordan påvirkes barnehagers bemanningsstrategi av: 1) reguleringer og normer og 2) Bemanningsbyråers strategier? Problemstillingen besvares gjennom kvalitative dybdeintervjuer med fem barnehagestyrere, to informanter fra ulike bemanningsbyråer og informanter fra Fagforbundet og NHO Service og Handel. Funnene i intervjuene fortolkes ved hjelp av et teoretisk rammeverk bestående av tidligere forskning på områdene midlertidige ansettelser, barnehagesektoren og bemanningsbransjen, og ulike teoretiske perspektiver om blant annet bakkebyråkrater, fleksibilitet og endring. Følgende funn ble presentert og drøftet i analysen: Styrerne har i driften av barnehagen et stort press fra barnehageeiere (private og kommunene), ansatte og foreldre. Størst er hensynet til økonomi og barnas beste. Det er ulike strategier for hvilke anledninger styreren velger å sette inn vikar. Tre av barnehagene i studien bruker bemanningsbyrå og to bruker egen vikarpool. Det finnes både fordeler og ulemper ved begge strategiene. Både bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm stiller direkte krav til den enkelte barnehage, gjennom krav både til antall og hvilken kompetanse som må være tilstede. Mine funn viser at styrerne gjerne ønsker en strengere og tydeligere bemanningsnorm. Videre viser funnene at en effekt av skjerpet pedagognorm er at flere medarbeidere har plantid, noe som medfører færre utøvende timer på jobb. Det vil derfor si at disse normene trekker i ulike retninger, og skjerpet pedagognorm fører til at færre i perioder er på jobb sammen med barna. Endringen i arbeidsmiljøloven har ført til store endringer for bemanningsbyråene. De to bemanningsbyråene som jeg intervjuet, har løst dette på to ulike måter, med ulike former for kontrakter. En litt uventet effekt er at endringen i arbeidsmiljøloven gjør at det blir mer arbeidskrevende for barnehager å ha egne vikarer på tilkallingskontrakter, fordi ny kontrakt må undertegnes ved hvert oppdrag. | nob |