Diskurser og politiske veivalg. En kritisk diskursanalyse av asyl- og innvandringspolitikken under Stoltenberg II og Solberg I

Abstract

Hvordan muliggjør diskurser politiske veivalg på asyl- og innvandringsfeltet? Endret diskursen seg etter flyktningkrisen i 2015? Denne oppgaven studerer diskursene under Stoltenbergs andre regjeringsperiode og Solbergs første regjering på asyl- og innvandringsfeltet. Studien analyserer toneangivende ideer og oppfatninger under de to regjeringsperiodene, og undersøker blant annet om det har funnet sted et ideologisk skifte mellom dem. Analysen av meningsinnholdet i diskursene danner grunnlag for å vurdere om regjeringene har foretatt et inkluderende eller ekskluderende veivalg i asyl- og innvandringspolitikken. Metoden anvendt i oppgaven er kritisk diskursanalyse. Denne metoden har til hensikt å rette et kritisk søkelys mot meningsinnholdet i diskursene. I vurderingen av om diskursene peker i retning av en inkluderende eller ekskluderende politikk, er Hampshires fire analytiske kategorier lagt til grunn som teoretiske kriterier for klassifiseringen av diskursene. Analysen av diskursene fra Stoltenbergs andre periode antyder at regjeringen har ført en mer globalistisk og inkluderende linje, mens Solbergs første regjering i større grad har beveget seg i retning av en nasjonalistisk og ekskluderende politisk retning. Oppgaven har analysert diskursene i lys av de ideologiske perspektivene; globalisme og nasjonalisme; liberale verdier versus nasjonalkonservative verdier. Policy-analysen av asylforliket har vist at asyl- og innvandringspolitikken nødvendigvis ikke alltid dreier seg om sterke ideologiske motsetninger mellom politiske aktører. Asylavtalen er snarere et eksempel på politiske aktørers pragmatiske og samarbeidsorienterte tilnærming til ekstraordinære hendelser. Asylavtalen viser hvordan politiske aktører bryter ut av sine diskursive felleskap for å opprettholde og sikre nasjonale hensyn på feltet.