Det representative demokratiet – en barriere for samskaping? - En studie av delprogram nærmiljø i Groruddalssatsingen

Abstract

Samskaping blir i økende grad sett på som et ideal for hvordan kommuner og bydeler kan involvere innbyggere i tradisjonelt offentlige prosesser. Konseptet bærer lovnader om potensiale for bedre offentlige tjenester, blir sett på som en velegnet måte å adressere komplekse samfunnsutfordringer på og blir ansett å styrke lokaldemokratiet. Det normative idealet innen samskapingslitteraturen er å involvere innbyggere, administrativt ansatte og politikere i likeverdige partnerskap i offentlige beslutningsprosesser. Samtidig har den akademiske debatten rettet oppmerksomhet rundt de demokratiske utfordringene ved å skulle involvere innbyggere som likeverdig partner i kommunale beslutningsprosesser. Når innbyggerinvolveringen blir omfattende og involverer det politiske nivået oppstår det en konflikt mellom samskaping og verdier i det representative demokratiet. Prinsippene om likebehandling og representasjon blir utfordret når innbyggere involveres direkte i politiske beslutningsprosesser. I denne oppgaven utforskes samskapingspraksis og -ambisjoner i delprogram nærmiljø i Groruddalssatsingen, samt i hvilken grad opplevd konflikt mellom samskaping og verdier i det representative demokratiet kan bidra til å forklare samskapingspraksisen og -ambisjonene. Dette gjøres gjennom en kvalitativ analyse av delprogram nærmiljø i de to bydelene Bjerke og Grorud. Det teoretiske rammeverket som tas i bruk omhandler teori om ulike typer samskaping og om spenningsforholdet mellom samskaping og det representative demokratiet. Kartleggingen av samskapingspraksis og -ambisjoner viser at de fleste samskapingsinitiativer som er igangsatt befinner seg på et tjenesteorientert og til dels administrativt samskapingsnivå. Det er i liten grad igangsatt politiske samskapingsinitiativer. Bydelene har mange ambisjoner for omfattende involvering av innbyggere på tjenesteorientert og administrativt samskapingsnivå, men i mindre grad ambisjoner for å iverksette politiske samskapingsprosesser. Analysen viser at dette til dels kan forklares av en opplevd konflikt mellom verdier i det representative demokratiet og samskaping blant noen av de ansatte i nærmiljøsatsingene, men at flertallet ikke oppfatter denne konflikten som en barriere for å igangsette samskapingsinitiativer. Samtidig kom det frem av analysen at en manglende klarhet rundt bruk av samskapingsbegrepet og ambisjoner for i hvilken grad man ønsker å ta i bruk denne strategien innad i bydelen, antageligvis også kan bidra til å forklare samskapingspraksis og -ambisjoner i delprogram nærmiljø i Groruddalssatsingen.