Autonomi for de for de rike? En casestudie av kommuneøkonomiens relevans for forholdet mellom øremerkede tilskudd og lokale prioriteringer.

Abstract

Formålet med denne masterstudien er å undersøke hvorvidt kommuneøkonomi påvirker lokale prioriteringsprosesser i kommuner med ulik økonomisk situasjon. Det overordnede forskningsspørsmålet er: I hvilken grad kan kommuners økonomiske situasjon forklare deres autonomi i politisk-administrative prioriteringsprosesser rundt øremerkede tilskudd? Oppgaven er gjennomført som en casestudie hvor de fire casekommunene Hammerfest, Tysvær, Flekkefjord og Meland ble valgt ut på bakgrunn av økonomisk situasjon: To kommuner har det som i oppgaven kalles for sterk økonomi og to har tilsvarende svak økonomi, mens kommunestørrelse er holdt konstant. Tidligere forskning har avdekket at kommuner med sterk økonomi mottar mest tilskudd pr innbygger, men har ikke sett på hvordan den lokale autonomien i prioriteringsprosesser knyttet til øremerkede tilskudd påvirkes av økonomisk situasjon. I undersøkelsen operasjonaliseres lokale prioriteringsprosesser knyttet til øremerkede tilskudd inn i tre faser – agenda-setting, formulering og beslutning. På forhånd forventet jeg at økonomi påvirker den lokale autonomien i prioriteringsprosessene, basert på en antagelse om at kommuner med sterk økonomi kan ta seg råd til å avstå statlige tilskuddsmidler på en måte kommuner med svak økonomi ikke kan. Metodisk har oppgaven benyttet seg av et Most Similar System Design, og den primære dataen er samlet inn gjennom intervju av informanter i casekommunene. Den empiriske undersøkelsen viser at selv om sammenhengen mellom kommuneøkonomi og lokal autonomi ikke kan påvises i alle tre faser i prioriteringsprosessen, er den tydelig i enkelte av fasene. Jeg finner at den lokale autonomien i formuleringsfasen er høy for kommuner med sterk økonomi, mens den i beslutningsfasen er lav for kommuner med svak økonomi. I agenda-setting fasen er funnene mindre tydelige. Alle informantene anser øremerkede tilskudd for å være et viktig strategisk anliggende, men det er samtidig stor variasjon blant kommunene med sterk og svak økonomi i hvor stor grad lokale planer og strategier tas hensyn til i prioriteringsprosessen. Oppgaven kan sees på som et supplement til eksisterende forskning på effekter av øremerkede tilskudd, og kommer avslutningsvis med anbefalinger av nye studier om forholdet mellom øremerkede tilskudd og kommuneøkonomi.