| dc.description.abstract | Ulike former for statlig styring av kommunene har lenge vært et viktig tema for kommuneforskningen i Norge. Til tross for at rammestyring er det gjeldende styringsprinsippet, og har vært det over lengre tid, slår flere rapporter og stortingsmeldinger fast at detaljstyringen av kommunene har tiltatt, og at regelverk, øremerkede tilskudd, plan- og rapporteringskrav og statlig tilsyn benyttes i økende grad. Et sentralt spørsmål er derfor: hva kan forklare hvilke virkemidler staten velger å benytte i styringen? I denne oppgaven undersøker jeg hvilke typer virkemidler staten benytter i styringen av skolesektoren, og hvilke forhold som kan forklare bruken av de bestemte virkemidlene. I litteraturen om statlig styring og styringsvirkemidler skisseres det ulike forventninger til hvilke forhold som er sentrale for å kunne forklare virkemiddelbruk. I denne oppgaven undersøker jeg antakelsen om at ny politikk styres med andre virkemidler enn eldre, etablert politikk. Jeg undersøker hvilke typer virkemidler staten benytter i sin styring av skolesektoren, og i hvilken grad politikkområdets alder kan bidra til å forklare styringen. For å undersøke betydningen av politikkområdets alder gjennomfører jeg en komparativ casestudie av to nasjonale satsinger fra grunnskolen – Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015–2019) og Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen (2017-2021). Oppgaven baserer seg på følgende empiriske grunnlag: dokumentstudier som kartlegger virkemiddelbruken i de to satsingene, samt intervjuer med aktører i Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet som på ulike måter har vært involvert i arbeidet med satsingene. Undersøkelsen av hvilke typer virkemidler staten benytter i sin styring av skolesektoren, viser at staten benytter et bredt spekter av ulike virkemidler. På de to nasjonale satsingsområdene benyttes alle virkemidlene i Schneider og Ingrams (1990) virkemiddeltypologi. Autoritetsvirkemidler og kapasitetsbyggende virkemidler brukes mest. Undersøkelsen av i hvilken grad politikkområdets alder kan bidra til å forklare styringen, gir grunnlag for å si at politikkområdets alder til en viss grad kan forklare styringen av skolesektoren. Til tross for at staten tar i bruk alle typer virkemidler på begge politikkområdene, identifiseres det et mønster i at autoritetsvirkemidler brukes i et større omfang på det eldre, mer etablerte politikkområdet. Det brukes også flere kapasitetsbyggende virkemidler på det nye området. Politikkområdets alder synes derfor å ha en betydning, ikke nødvendigvis for hvilke virkemidler som velges, men i hvilket omfang de velges. | nob |