| dc.description.abstract | Som følge av Krimanneksjonen i 2014 så man nok en gang en dreining i det sikkerhetspolitiske landskapet i Europa, fra fokus på individet sikkerhet til nytt fokus på stat- og samfunnssikkerhet. I forlengelsen av denne dreiningen, skapte Krimanneksjonen behov for å nok en gang frembringe kunnskap om NATOs utfordringer i kjerneområdet, da den yngre generasjonen av beslutningstakere ikke innehar førstehåndskunnskaper fra den kalde krigen. I tillegg er NATO siden tidlig 90-tallet utvidet til 29 medlemmer, der 14 av disse tilhører den tidligere ”østblokken”, og etter en lengre periode med fokus på krisehåndtering fjernt fra kjerneområdet må Alliansen gjenoppbygge troverdighet som forsvarsallianse av Europa. På bakgrunn av dette er denne oppgavens mål å svare på følgende problemstilling: Hvordan kan NATOs nytteverdi for EFPs mottakerland forstås, etter Krimanneksjonen i 2014? Det gjennomføres en ”thick description” av den valgte casen, Enhanced Forward Presence (EFP). Ved å beskrive bakgrunnen for denne dreiningen i det sikkerhetspolitiske landskapet fra Krimanneksjonen i 2014 til vestens umiddelbare respons, føres oppgaven videre gjennom prosessen som ledet frem til EFP. Under toppmøtet i Wales 2014 ble det i hovedsak vektlagt beroligelse av de østlige medlemslandene, og Russlands anneksjon ble fordømt. Da politiske sanksjoner ikke førte frem, måtte NATO gå kraftigere til verks. I 2016 ble EFP presentert, som et klart utrykk på at NATOs kjerneoppgave om forsvar av kjerneområdet var tilbake som et svært viktig element. Ved å analysere denne casen knyttes empirien til to empiriske forventninger ledet ut det teoretiske rammeverket bestående av nyrealisme og institusjonalisme. Oppgaven viser at NATOs nytteverdi for Latvia, Litauen, Estland og Polen kan forstås i lys av to perspektiver. Fra et nyrealistisk perspektiv har NATO en militær nytteverdi gjennom at EFP bidrar til forsvar av alliansepartnerne på den østre flanken. Samtidig fører økt alliert tilstedeværelse i regionen til en bedre avskrekking mot Russland, både for mottakerlandenes nasjonale avskrekking og alliansens utvidede avskrekking. Fra et institusjonalistisk perspektiv har NATO en politisk nytteverdi gjennom at EFP bidrar til økt politisk støtte. Denne kommer til utrykk gjennom medlemslandenes komplekse gjensidige avhengighet, der NATO gjennom solidaritet, troverdighet og samhold danner en viktig arena for transatlantisk samarbeid. Disse resultatene er nyttige for å igjen skape bevissthet og forståelse for NATOs nytteverdi, ikke bare for NATOs forsvarsplanlegging, men også europeisk forsvarstenkning som helhet i et nytt sikkerhetspolitisk klima. | nob |