| dc.description.abstract | Oppmerksomheten rundt hatytringer har økt de senere årene. Inspirert av problematikken tilknyttet dette temaet har jeg valgt denne problemstillingen: Under hvilke betingelser, om noen, bør det være tillatt å komme med hatytringer? Jeg vil tilnærme meg dette spørsmålet ved å bruke normativ metode. Thomas M. Scanlons kontraktsteori fungerer som et teoretisk rammeverk i oppgaven. Først argumenterer jeg for at ingen av de plausible begrunnelsene for ytringsfrihet jeg tar for meg verner hatytringer. Deretter argumenterer jeg for at enkelte hatytringer kan påberope seg den begrunnelsen for religionsfrihet jeg legger til grunn, nærmere bestemt hatytringer som er ledd i en søkeprosess etter svar på eksistensielle spørsmål. Jeg forsvarer et bestemt syn på hva slags onde hatretorikk er. Jeg mener hatretorikk representerer en trussel mot menneskers rett til liv, kroppslig integritet og politisk deltakelse. I flere situasjoner godtar mennesker en sannsynlighetsøkning for død, skade og innskrenkning av politisk deltakelse. En viktig del av oppgaven er å undersøke når en person med rimelighet ikke kan avvise en slik sannsynlighetsøkning. Svaret på problemstillingen er, kort oppsummert, at hatytringer som er ledd i en meningssøkende prosess bør være tillatt, dersom en har gjennomført gode og troverdige tiltak for å unngå de nevnte rettighetskrenkelsene. Konklusjonen jeg lander på kan tilsynelatende se ut til å få noen absurde implikasjoner i andre tilfeller. Jeg viser at konklusjonen min ikke har disse absurde implikasjonene. Mot slutten av oppgaven forsvarer jeg min støtte til hatytringslovgivning mot tre kjente innvendinger fra faglitteraturen. | nob |