Psykososiale faktorers betydning for utfall av fysioterapibehandling.

Abstract

Formål: Hensikten med studien var å undersøke om psykososiale faktorer kunne predikere utfall av fysioterapibehandling, målt med tre ulike utfallsmål, for pasienter med rygg- og nakkeproblematikk og artrose i hofte eller kne. Teoretisk forankring: Studien ble teoretisk forankret i litteratur om prognostiske faktorer for muskel- og skjelettplager. Litteratur om artrose og rygg- og nakkeproblematikk, smerte og psykososiale faktorer ble også benyttet. Metode: Studien hadde et longitudinelt observasjonelt design og var en prospektiv kohort. Data ble innhentet for pasienter som gikk til fysioterapibehandling i primærhelsetjenesten, gjennom forskningsprogrammet FYSIOPRIM. Data innhentet ved oppstart av behandling og etter tre måneders behandling ble benyttet i denne studien. Utvalget bestod av til sammen 879 deltakere, der 68 av disse hadde artrose i hofte eller kne og data på utfallsmålene, og 212 hadde rygg- og nakkeproblematikk og data på utfallsmålene. Utfall ble målt som aktivitetsbegrensning, med Pasientspesifikk Funksjonsskala (PSFS), Numerisk Rating Scale for smerteintensitet (NRS) og helserelatert livskvalitet med EQ-5D. Psykososiale faktorer ble undersøkt med Örebro screeningskjema. Andre potensielle prognostiske variabler ble også undersøkt. En lineær multivariabel regresjonsanalyse, der ulike variabler ble tatt inn gruppevis i ulike modeller, ble brukt til å undersøke de potensielle prognostiske egenskapene til de ulike variablene. Resultater: I rygg- og nakkegruppen var gjennomsnittsalderen 48 år (SD 15.2) og 75 % var kvinner, mens i artrosegruppen var gjennomsnittsalderen 66 år (SD 9.1) og 86 % var kvinner. Begge de to gruppene scoret relativt likt på alle de tre utfallsmålene ved baseline og etter tre måneder med behandling. For rygg- og nakkegruppen predikerte Örebro screeningskjema, uførepensjon og/eller arbeidsavklaringspenger for alle de tre utfallsmålene. Andre variabler var kun statistisk signifikant assosiert med enkelte av utfallsmålene for rygg- og nakkegruppen. For artrosegruppen var det ingen signifikant assosierte variabler i den endelige modellen der PSFS var utfallsmål. Der smerteintensitet var utfallsmål predikerte kjønn og smerteintensitet ved baseline. Der EQ-5D var utfallsmål, predikerte EQ-5D ved baseline. Konklusjon: Psykososiale faktorer, målt med Örebro screeningskjema, predikerte utfall av fysioterapibehandling for rygg- og nakkegruppen, for alle de tre utfallsmålene aktivitetsbegrensning (PSFS), smerteintensitet (NRS) og helserelatert livskvalitet (EQ-5D). Örebro screeningskjema predikerte ikke utfallet for noen av de tre utfallsmålene, for artrosegruppen. En mulig forklaring på ulikheten i den prediktive evnen til Örebro screeningskjema i de to pasientgruppene, kan være at det er andre psykososiale faktorer som Örebro screeningskjema ikke fanger opp, som påvirker deltakerne i artrosegruppen. Dette kan være faktorer relatert til at artrosegruppen, sammenlignet med rygg- og nakkegruppen, hadde høyere alder og at de i større grad var pensjonister og dermed ikke skulle tilbake i arbeid.

Purpose: The purpose of this study was to investigate whether psychosocial factors could predict the outcome of physiotherapy treatment, measured with tree different outcome measures, for two patient groups, one with back and neck issues, and one with osteoarthritis in the knee and hip. Literature framework: This study was anchored in literature on prognostic factors for musculoskeletal disorders as well as in literature on osteoarthritis, back and neck issues, pain and psychosocial factors. Method: This study had a longitudinal design and was a prospective cohort. Data was collected on patients in physiotherapy treatment in primary care, thru the research program FYSIOPRIM. Data collected at baseline and after 3 months of treatment was used in this study. The material consisted of 879 patients, where 68 had osteoarthritis in hip or knee and data on the outcome measures, and 212 had back and neck issues and data on the outcome measures. Outcome measures were function limitations measured with Patient Specific Functional Scale (PSFS), pain intensity measured with Numeric Rating Scale (NRS) and health related quality of life, measured with EQ-5D. Psychosocial factors were examined with Örebro Musculoskeletal Pain Screening Questionnaire (ÖMPSQ). Other potential prognostic factors were also investigated. A linear multiple regression analysis, where different variables were entered by group in different models, was used to examine the different variables’ potential prognostic abilities. Results: The mean age in the group with neck- and back issues, was 48 years (SD 15.2) and 75 % were women. In the osteoarthritis group the mean age was 66 years (SD 9.1) and 86 % were women. The scores on the outcome measures, at baseline and after three months of treatment, were relatively equal for both groups. ÖMPSQ predicted the outcome for the back and neck group, as well as disability pension and work assessment allowance, for all the outcome measures. Other variables were just significantly associated with some of the outcome measures for the group with neck- and back issues. For the group with osteoarthritis in the hip and knee, no variables were significantly associated with PSFS, in the final model. Gender and pain intensity predicted the outcome when pain intensity (NRS) was the outcome measure. When EQ-5D was the outcome measure only EQ-5D at baseline predicted the outcome. Conclusion: Psychosocial factors, measured with the ÖMPSQ, predicted the outcome of physiotherapy treatment for the back and neck group, for all tree outcome measures: activity limitations (PSFS), pain intensity (NRS) and health related quality of lifte (EQ-5D). It did not predict the outcome of any of the tree outcome measures for the group with osteoarthritis in the hip and knee. One possible explanation for the different predictive abilities of the ÖMPSQ in the two patient groups, could be that other psychosocial factors, that ÖMPSQ is not able to detect, influence the osteoarthritis group. This could be factors related to the older age of the osteoarthritis group, and the fact that a high proportion were retired, and because of that, not going back to work.