| dc.description.abstract | De siste årene har arbeidet for å integrere minoritetskvinner i samfunnsliv og arbeidsliv blitt intensivert. Deres deltakelse i samfunnet angis som et viktig «virkemiddel» for integrasjon av innvandrerbefolkningen, samtidig som økt deltakelse i samfunnet oppfattes som vilje og interesse for å integreres i storsamfunnet. Veien til god integrering begrunnes ofte med lønnet arbeid og gode norskkunnskaper. Andre måter å ta del i samfunnet på blir ofte overskygget av dette, og betydningen av sosiale nettverk som er med på å forsterke integritet, inkludering og tilhørighet blir ofte satt til side. Denne avhandlingen, som er basert på antropologisk feltarbeid gjennomført våren og sommeren 2018, utforsker hvordan minoritetskvinner i Drammen erfarer, uttrykker og skaper seg sosiale nettverk gjennom å ta del i en frivillig organisasjon for og av minoritetskvinner, samt deres integreringsprosesser i det norske samfunnet. For å illustrere betydningen av et sosialt nettverk og kvinnenes ønske om å ta del i det norske samfunnet, undersøker jeg de ulike dimensjonene som jeg oppdaget å være relevante for kvinnene jeg tilbrakte tiden med. Jeg forstår mitt felt langs linjene mangfold og tilhørighet, integrering og inkludering, frivillighet og arbeid, kjønn, likestilling, forestilt slektskap, og stedsskapelse. Jeg ble blant annet ledet av følgende i min forskning: Hva er motivasjonen for deltakelse i organisasjonen? Kan frivillig arbeid være en plattform for integrering og i så tilfelle, hvordan og/eller hvorfor? Hvordan forstår samfunnet og kvinnene selv begrepet om «nøkkelen» til hva god integrering er? Med andre ord ønsket jeg informasjon om sosial deltakelse for minoritetskvinner og deres muligheter for gode integreringsprosesser i Norge. Jeg har stilt spørsmål rundt arbeid, frivillighet og nettverksbygging blant minoritetskvinner, samt den eventuelle betydningen av å tilhøre eller ta del i et kvinnenettverk. Jeg viser i denne avhandlingen et nyansert bilde hvor lønnet arbeid og norskkunnskaper som integrering ikke skal forkastes, men der betydningen av sosiale nettverk og fellesskap er viktig for at minoritetskvinner skal ta del i samfunnet. Minoritetskvinner er en sammensatt gruppe med ulike behov, og integreringen av denne gruppen må forstås fra flere vinkler for å kunne oppnå det som sees på som «vellykket» integrering og inkludering i samfunnsliv og arbeidsliv. | nob |