Livet som papirløs: Et etnografisk studie om identitetspapirer, statsløshet, økonomiske overlevelsesstrategier og deportasjon i Den dominikanske republikk

Abstract

Denne oppgaven handler om livet for et utvalg papirløse mennesker som bor på en nedlagt sukkerplantasje i Den dominikanske republikk. Deres problemer, strevet for å prøve å ordne lovlig opphold, økonomiske overlevelsesstrategier, og om frykten for deportasjon. Haitianske arbeidsmigranter ble lovlig hentet over grensen for å jobbe på plantasjer i Den dominikanske republikk. Av forskjellige grunner ble arbeiderne værende i landet til tross for at plantasjene ble lagt ned for rundt 15-20 år siden. Det bor da både barn og barnebarn, samt de opprinnelige arbeidsmigrantene på nedlagte plantasjer rundt om i landet. De haitianske arbeidsmigrantene og deres etterkommere er blitt gjort papirløse gjennom ikke å fornye arbeidsvisum. men også på grunn av lovendringer i Den dominikanske republikk. Barn som stammer fra disse arbeidsmigrantene har i dag problemer med å skaffe seg fødselsattest, som igjen er med på å gjøre dem statsløse. Mangelen av dette dokumentet gjør at man ikke får tilgang på offentlig utdanning, helsehjelp og lovlig arbeid. Man kan heller ikke skaffe seg pass eller statsborgerskap. Avhandlingen er basert på mitt 6,5 måneder lange feltarbeid på en slik nedlagt sukkerplantasje i Puerto Plata-provinsen i Den dominikanske republikk. Studiet omhandler hvordan disse menneskene lever og overlever i den prekære situasjonen de befinner seg i. Dette er en svært fattig og marginalisert gruppe mennesker. Jeg ønsker gjennom oppgaven å vise hvordan de livberger seg økonomisk, der sosiale relasjoner og resiprositet er en viktig del av den økonomiske hverdagen. Jeg vil spesielt fokusere på konsekvensene av det å være statsløs, hvordan situasjonen og den konstante frykten for deportasjon påvirker deres sosiale og daglige liv, og hvilke virkemidler de har for å prøve å løse situasjonen og i hvilken grad det er mulig.