Identifisering og modellering av masseførende vassdrag ved hjelp av HEC-RAS og LiDAR-data

Abstract

De senere år har flere steder i Norge blitt rammet av masseførende flommer som har gjort stor skade på infrastruktur og bebyggelse. Dette er ikke bare veldig kostbart, men utgjør også en belastning for personer som bor i utsatte områder. Flommene i Kvam i Gudbrandsdalen i 2011 og 2013 er to av flere eksempler der store løsmasser ble avsatt på elveviften og førte til endret elveløp. Konsekvensen av dette var store økonomiske tap for næringsliv og privatpersoner. Å identifisere potensielt masseførende vassdrag kan ofte være utfordrende grunnet mye vegetasjon og dårlig fremkommelighet. Denne oppgaven viser at man ved hjelp av moderne LiDAR-data, med tilfredsstillende oppløsning, kan avdekke slike vassdrag før en masseførende flom inntreffer. Ved å bruke modelleringsprogramvaren, HEC-RAS, søker denne oppgaven også å etablere sammenhenger mellom gitte flomstørrelser, løsmassegeologi og mengden sedimenter som blir transportert og avsatt. Ved å bruke flommen i Kvam i 2013 som referanse, kommer denne studien frem til at HEC-RAS kan benyttes til å anslå hvor erosjon og sedimentasjon oppstår i bratte vassdrag. Dette forutsetter at man øker den kritiske dimensjonsløse skjærspenningen sammenlignet med vassdrag med lav gradient, som HEC-RAS egentlig er konstruert for. Usikkerheten er stor, og modelleringen er antatt å underestimere massetransporten. Resultatet kan likevel brukes til å si noe om konsekvensen av en potensielt masseførende flom og hvilke sikringstiltak som bør iverksettes. Oppgaven er utført som en del av NGIs treårige (2017-19) forskningsprosjekt MERRIC - Multi-scale ERosion Risk under Climate Change.