«Du får liksom beskjed om at kjærlighet er mellom to stykker»: En kvalitativ undersøkelse av hvordan det er å leve i polyrelasjoner i en mononormativ kultur

Abstract

I dagens Norge er monogami ansett som den mest naturlige og selvsagte formen for samlivsorganisering. Norge kan derfor kalles en mononormativ kultur. Personer som praktiserer poly lever åpent med flere romantiske og/eller seksuelle partnere samtidig. Å leve i polyrelasjoner er dermed ikke kompatibelt med den samfunnsmessige normen. Dette forskningsprosjektet har derfor hatt som siktemål å undersøke hvordan det er for polypraktiserende å være en samlivsminoritet i en mononormativ kultur. Det ble gjennomført kvalitative dybdeintervjuer med 11 personer som praktiserer poly som samlivsform. Intervjuene ble analysert gjennom sosialkonstruksjonistisk tematisk analyse. I analysen ble det konstruert tre overordnede temaer: (1) Ufrivillig unormal, (2) Poly – ukjent og lite anerkjent? og (3) Selektiv åpenhet. Disse temaene sammenfatter hvordan flere deltakere vektla at de tidvis ble konstruert som «avvikere» i en mononormativ kultur (tema 1). Spesielt var det gjennomgående at flere deltakere ble møtt med manglende anerkjennelse for forholdene som «ekte» forhold (tema 2). Dette var én av flere grunner til at mange var selektive i hvor åpne de var om samlivsorganiseringen (tema 3). Disse temaene ble deretter forstått gjennom skeiv teori, kritisk diskurspsykologi og minoritetsstressmodellen. Deltakerne beskrev imidlertid å være tilfredse i sine liv og relasjoner. Det ble derfor diskutert mulige grunner til variasjonen i minoritetsstress. I sin helhet viser forskningsprosjektet hvordan poly virker å være en relativt ukjent og lite anerkjent samlivsform, og hvilke konsekvenser dette kan ha for personer som lever med en slik relasjonsorganisering.